Tabernakelet

I dagens verden har Tabernakelet blitt et veldig aktuelt tema. Både i den offentlige og private sfære har Tabernakelet fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av enkeltpersoner og organisasjoner. Dens innvirkning har blitt følt på flere områder, fra politikk til teknologi, kultur og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi fordype oss i analysen av Tabernakelet, utforske dens ulike fasetter og undersøke dens innflytelse i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til dagens situasjon har Tabernakelet vakt stor interesse og reiser viktige refleksjoner som fortjener å bli behandlet i dybden.

Modell av tabernakelet i Timnadalen i Israel.

Tabernakelet er den vanlige betegnelsen for den transportable helligdom som israelittene, ifølge Det gamle testamente, førte med seg under ørkenvandringen på Moses' tid, og som ble brukt frem til Tempelet i Jerusalem ble bygget. I Bibelen kalles det også «møteteltet» eller «telthelligdommen».[1] Tabernaklet dannet forbildet for det senere tempelets innretning.

Betydning

På hebraisk kalles tabernakelet mishkan. Det norske ordet «tabernakel» er avledet fra latinske tabernāculum (beslektet med taverna, «veikro»)[2] i betydningen «telt» eller «hytte», som i antikkens romerske religion var en rituell struktur.[3][4][5]

Ordet «helligdom» eller i den norske bibeloversettelsen, «telthelligdom», er også benyttet for den bibelske tabernakelet, som i betydningen «møteteltet». Det hebraiske ordet mishkan innebærer «bolig», «hvile», eller «å leve i», den bolig innenfor denne guddommelig innsatte struktur.[6][7]

Beskrivelse

Tabernakelet hadde to rom, det hellige og det aller helligste. I det hellige stod det en syvarmet lysestake, et skuebrødsbord og et røkelsesalter, og i det aller helligste ble paktens ark oppbevart.

To av personene som ifølge Bibelen skulle hjelpe til med å gjøre i stand tabernakelet var Besalel og Oholiab.

Bibelen opplyser at tabernaklet var 30 alen (13,4 m) langt og 10 alen (4,5 m) høyt, noe som ser ut til å være innvendige mål (Andre Mosebok 26).[8] Det var tydeligvis også 10 alen bredt (Andre Mosebok 26).[9] Det aller helligste hadde tydeligvis form som en kube, med sider på 10 alen, mens det hellige var dobbelt så langt som det var bredt. I forbindelse med byggingen av Tabernakelet står det at det ble brukt skinn av tachash.

Etter at israelittene hadde gått inn i det lovte land, ble tabernakelet satt opp i Gilgal, og senere ble det flyttet til Sjilo på den tiden da landet ble fordelt mellom stammene. (Josvas bok: 18:1) Der var det til Samuels tid. Det var senere i Nob, (Første Samuelsbok: 1–6) og siden ble det flyttet til Gibeon. (Første Krønikebok 21: 29) Da paktens ark ble hentet til Jerusalem i Davids regjeringstid, hadde den ikke vært i Tabernakelet på lenge. Tabernakelet var i Gibeon helt til Salomos tempel sto ferdig.

Referanser

  1. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 39:32
  2. ^ «tabernakel», Bokmålsordboka
  3. ^ Warde Fowler, William (1922): The Religious Experience of the Roman People. London. s. 209.
  4. ^ Scheid, John (2003): An Introduction to Roman Religion. Indiana University Press. s. 113–114.
  5. ^ Linderski, Jerzy (1986): «The Augural Law», Aufstieg und Niedergang der römischen Welt. II (16), s. 2164–2288.
  6. ^ Souvay, Charles Léon (1913): «Tabernacle», Herbermann, Charles: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton.
  7. ^ «Mishkan», Strong's Concordance.
  8. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 26:16–18
  9. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 26:22–24

Eksterne lenker