T-Bone Walker

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til T-Bone Walker, og utforske dens ulike fasetter og dens betydning i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans i det moderne samfunnet har T-Bone Walker spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og påvirket menneskers liv på ulike måter. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens utvikling over tid, analysere dens implikasjoner i ulike sfærer av dagliglivet, og reflektere over dens innflytelse i dagens verden. Gjør deg klar til å fordype deg i en oppdagelsesreise og lære om T-Bone Walker, og du vil oppdage relevansen den har i hverdagen vår.

T-Bone Walker
FødtAaron Thibeaux Walker
28. mai 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Linden[5]
Død16. mars 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Los Angeles[6]
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, gitarist, sanger, gateartist, låtskriver, pianist, plateartist Rediger på Wikidata
BarnBernita Walker[7]
NasjonalitetUSA
GravlagtInglewood Park Cemetery
UtmerkelserRock and Roll Hall of Fame (1987)[8]
Musikalsk karriere
SjangerBlues, jazz[9]
InstrumentGitar,[10] mandolin, piano, vokal,[10] orgel,[11] trommesett[12]
Aktive år1928–
PlateselskapAtlantic Records, Brunswick, Capitol Records, Charly Records, Columbia Records, Duke
IMDbIMDb
T-Bone Walker på Commons

Aaron Thibeaux «T-Bone» Walker (1910–1975) var en USA-amerikansk bluesartist (gitarist, sanger, pianist og komponist). Han regnes som en av de sentrale pionerene innen bruk av elektrisk gitar.[13]

Liv og virke

Baggrunn

Walker var av afrikansk-amerikansk og cherokee-indiansk avstamning, og han vokste opp i et musikalsk hjem. Bluesartisten Blind Lemon Jefferson var en venn av familien, og Walker var ofte med som hjelpemann når denne var rundt på spilling.[13][14]

Musiker

I 1929 debuterte Walker på plate med en single på Columbia, «Wichita Falls Blues»/«Trinity River Blues». Han opptrådte da under navnet Oak Cliff T-Bone. På midten av 1930-tallet spilte han på klubber i Los Angeles, tidvis som sanger og gitarist i jazzorkesteret til Les Hite.[13][15]

På 1940-tallet og begynnelsen av 50-tallet kom en rekke plater med Walkers etter hvert veldefinerte «sound», blant annet «Mean Old World», «Call It Stormy Monday (But Tuesday Is Just as Bad)» og «T-Bone Shuffle».[15] Etter dette blei situasjonen vanskeligere, idet publikum i stor grad svikta bluesen til fordel for soul og rock. Walker sleit også med alkoholproblemer. Mot slutten av karrieren gav han imidlertid ut et par kritikerroste plater, som I Want a Little Girl i 1968 og Good Feelin' i 1970 (Grammy-pris 1971).[15]

Walker arbeidet hele tiden med toppmusikere, blant annet Teddy Buckner (trompet), Lloyd Glenn (piano), Billy Hadnott (bass) og Jack McVea (tenorsax).[16]

Walker hadde mot slutten flere slag, og han døde av lungebetennelse i mars 1975. Han var gift med Vida Lee. De hadde tre barn sammen.[17][18]

Innflytelse og omtale

Chuck Berry omtaler Walker og Louis Jordan som dem som har påvirka ham mest.[19] Walker var også en tidlig helt for Jimi Hendrix, og flere av Hendrix' spesialiteter – som spilling med tennene – hadde Walker utført mye tidligere.[20][21]

The Allman Brothers Band hadde «Stormy Monday» som et av sine favoritt live-nummer.[22]

I 1980 ble Walker posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame,[23] og i 1987 i Rock and Roll Hall of Fame (kategorien «tidlig innflytelse»).[24]

Bladet Rolling Stone har på ulike tidspunkt rangert ham som henholdsvis nummer 47 og nummer 67 på lister over tidenes gitarister.[25][26]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/T-Bone-Walker, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «T-Bone Walker», GND-ID 134549864, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6037, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fn2j7x, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  7. ^ biography.jrank.org, besøkt 26. januar 2022
  8. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID t-bone-walker
  9. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  10. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 464, Wikidata Q99181182 
  11. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 466, Wikidata Q99181182 
  12. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1113, Wikidata Q99181182 
  13. ^ a b c Oppslag om Walker i Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 605 f.
  14. ^ Helen Oakley Dance: Stormy Monday. The T-Bone Walker Story, LSU Press 1987, ISBN 9780807124581, side 5 ff.
  15. ^ a b c Keith A. Gordon: «T-Bone Walker Profile» Arkivert 6. september 2015 hos Wayback Machine., på nettstedet Blues.about.com; besøkt 20. februar 2016.
  16. ^ Pete Welding: Bluesland – portraits of twelve major American blues masters, Dutton 1991, ISBN 9780525933755, side 109.
  17. ^ «Blues Great, T-Bone Walker Dies In L.A. At Age Of 64», i tidsskriftet Jet 3. april 1975, side 57.
  18. ^ Helen Oakley Dance: Stormy Monday. The T-Bone Walker Story, LSU Press 1987, ISBN 9780807124581, side 4.
  19. ^ Jeff Kitts og Brad Tolinski (red.): Guitar World Presents the 100 Greatest Guitarists of All Time, Hal Leonard Corporation 2002, ISBN 9780634046193, side 52.
  20. ^ Steven Roby: Becoming Jimi Hendrix. From Southern Crossroads to Psychedelic London, Da Capo Press 2010, ISBN 9780306819452, side 36 og 49.
  21. ^ Sandy Buglass og Dan Lundholm: Spytunes Blues Legacy, e-bok 2009–10, side 5.
  22. ^ Randy Poe: Skydog – The Duane Allman Story, Hal Leonard Corporation 2008, ISBN 9781617134876, uten sidetall.
  23. ^ Søk på navnet for å finne omtale Arkivert 18. desember 2015 hos Wayback Machine. på Blues Hall of Fame, besøkt 20. februar 2016.
  24. ^ Omtale på Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 20. februar 2016.
  25. ^ Om Walker i «100 Greatest Guitarists», i Rolling Stone 2. desember 2010; besøkt 20. februar 2016.
  26. ^ Om Walker i «100 Greatest Guitarists», i Rolling Stone 18. desember 2015; besøkt 20. februar 2016.

Eksterne lenker