I denne artikkelen skal vi fordype oss i Tábor og alle aspektene rundt den. Fra dets opprinnelse til i dag, gjennom dets implikasjoner på forskjellige områder, ønsker vi å gi en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet. Vi vil utforske dens innvirkning på samfunn, kultur, politikk og økonomi, samt dens relevans på den internasjonale arena. I tillegg vil vi diskutere hvordan Tábor har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å påvirke livene våre i dag. Denne artikkelen søker å gi et omfattende og berikende perspektiv på Tábor, med sikte på å generere en dyp refleksjon over dens betydning i dagens verden.
Tábor | |||||
---|---|---|---|---|---|
Tabor | |||||
![]() Sørvestre hjørnet av Žižkas plass sett fra kirketårnet | |||||
Land | ![]() | ||||
Region | Syd-Böhmen | ||||
Distrikt | Tábor | ||||
Ligger ved | Lužnice | ||||
Grunnlagt | 1420 | ||||
Oppkalt etter | Tabor | ||||
Tidssone | CET+1 / CEST+2 | ||||
Postnummer | 390 01–391 56 | ||||
Areal | 62,22 kvadratkilometer[1] | ||||
Befolkning | 34 370[2] (2024) | ||||
Bef.tetthet | 552,43 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 437 meter | ||||
Nettside | taborcz | ||||
![]() Tábor 49°24′52″N 14°39′28″Ø | |||||
Tábor (tysk: Tabor) er en by i regionen Syd-Böhmen i Tsjekkia. Byen har om lag 34 000 innbyggere (2021).
Tábor er oppkalt etter fjellet Tabor i Israel, som av mange er antatt å være stedet for Kristi forklaring. Navnet ble en del av det tsjekkiske språket, og oversettes i dag som «leir» eller «leirområde».[3]
Byen ble grunnlagt våren 1420 av Petr Hromádka fra Jistebnice og Jan Bydlínský fra Bydlín, som kom fra den mest radikale fraksjonen av husittene, og som kort tid deretter ble kjent som taboritter. Byen er kjent for årene med uavhengighet og konflikt med kirke og stat, og egalitarismen i bysamfunnet på denne tiden.
Den historiske viktigheten av byen Tábor endte først når byen ble inntatt av kong Georg av Podiebrad i 1452.
Inntil 1918 var Tábor en del av habsburgmonarkiet, i distriktet ved samme navn, et av de 94 Bezirkshauptmannschaften i Böhmen.[4]
Den historiske delen av byen ligger på toppen av en isolert bakketopp adskilt fra det omliggende landskapet av elven Lužnice, der denne bøyer av fra en nordlig til sørlig retning, samt av innsjøen, som husittene ga det bibelske navnet Jordán. Denne innsjøen, etablert 1492, er det eldste reservoaret av sin type i Sentral-Europa.
Selv om en stor del av de gamle festningsverkene har blitt revet, har Tábor (eller Hradiště Hory Tábor, «borgen på Táborfjellet», som det ble kalt i husittperioden) bevart mange minnesmerker fra sin berømte fortid. I sentrum av byen ligger Žižkas torg. Bare veldig smale gater fører til plassen, for å gjøre ankomsten til den mer vanskelig under en potensiell krig. Under plassen finnes en labyrint av tunneler. Befolkningen gravde ut kjellere og tunneler under sine hus og disse ble senere sammenkoblet. En kilometer lang seksjon av tunnelsystemet er åpent for publikum.
Midt på plassen står statuen av Jan Žižka, taborittenes hærfører. Her finnes også kirken Kostel Proměnění Páně na hoře Tábor («Kirken for Kristi forklaring på Taborfjellet»), bygget i 1516 i böhmisk renessansestil, samt rådhuset; i forbindelse med dette finnes et museum som inneholder minnesmerker fra husitt-perioden, som for eksempel gårdsvogner som ble ombygd til stridsvogner. Store deler av de gamle befestningene med det gamle Kotnov-tårnet og Bechyně-porten i nærheten av tårnet eksisterer fortsatt.
Čekanice, Čelkovice, Hlinice, Horky, Klokoty, Měšice, Náchod, Smyslov, Stoklasná Lhota, Sídliště Nad Lužnicí, Větrovy, Všechov, Zahrádka, Záluží, Zárybničná Lhota.
Tábor er vennskapsby med følgende byer: