Søppeldykking

I dagens verden har Søppeldykking blitt et tema med stor relevans og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Søppeldykking tatt en uventet rolle, og genererer motstridende meninger og ulike posisjoner. Det er ingen tvil om at Søppeldykking har påvirket ulike sider av samfunnet, fra politikk til økonomi, inkludert kultur og dagligliv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Søppeldykking og diskutere dens innflytelse i dag, så vel som dens mulige implikasjoner i fremtiden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Søppeldykking fra flere perspektiver med mål om å bedre forstå dens omfang og betydning i dagens samfunn.

Søppeldykking, kontainerdykking eller dumpster diving er når noen velger å lete i kontainere for å finne brukbare ting som har blitt kastet av butikker, kontorer, borettslag, privatpersoner osv. Det kan være fra mat, klær, elektronikk, møbler, bøker, panteflasker, materialer, paller, sykler, musikkinstrumenter og andre varer. Denne aktiviteten forekommer også på oppsamlingssteder for kassert elektrisk og elektronisk utstyr[1][2]. Noen velger denne livsstilen for å tjene eller spare penger, men andre gjør det av politiske årsaker[3] (jf. friganisme, sirkulær økonomi). Noen ganger er varene i full stand. Andre ganger kan de repareres, noen av delene kan gjenbrukes, eller noen av materialene kan gjenvinnes.

Kasting av mat

I Norge blir det kastet mer enn 300 000 tonn mat årlig, noe som blir ansett som lite miljøvennlig av flere miljøaktivister.[4] Det utgjør en fjerdedel av alt Norge produserer og importerer.[5][6] Siden flere tonn mat blir kastet, har søppeldykkere godt utvalg å velge i. Mange av søppeldykkerne synes det er synd at masse mat blir kastet og velger denne livsstilen som protest mot kasting av mat. Livsstilen er særlig brukt blant miljøaktivister. Mat som har utgått på dato pleier å bli kastet av butikkene. Årlig kaster dagligvarehandelen 68 000 tonn, industrien 60 000 tonn og forbrukere 231 000 tonn mat.[7][8]

Motstand

Søppeldykking har både møtt på støtte og motstand. Enkelte butikker er skeptiske til søppeldykking fordi de mener at man risikerer å bli syk av å spise mat fra søppelet. I tillegg kan skadedyr få tilgang, og ikke alle søppeldykkere rydder opp etter seg. Noen butikker låser kontainere og prøver å gjøre dem så utilgjengelig som mulig, slik at søppeldykkere ikke kan få adgang til maten.[9]

Galleri

Referanser

  1. ^ https://www.nrk.no/dokumentar/xl/soppelsmuglerne-1.14723377
  2. ^ https://www.nrk.no/norge/ulovlig-soppelsmugling-_-men-ingen-straffes-1.14743276
  3. ^ «Dumpster diving: budgeting in Bergen». STUDVEST (på engelsk). 4. august 2017. Besøkt 20. juni 2019. 
  4. ^ Sterud, Kristine (15. november 2015). «Vil fôre folk med mat fra søpla». NRK. Besøkt 20. juni 2019. 
  5. ^ Alexander Winger (2012). «Astrid finner middagen i søpla». Nettavisen. Besøkt 18. april 2016. 
  6. ^ Karlsen, Mina Liavik (11. mai 2017). «- Se godt på disse bildene. Dette er mat som er reddet fra søpla». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 20. juni 2019. 
  7. ^ Tronstad, Mai Linn. «Bli med på matjakt - Kristiansand Avis». www.kristiansandavis.no. Besøkt 18. april 2016. 
  8. ^ journalist, Bård Amundsen (17. januar 2016). «Mest mat kastes hjemme hos deg». forskning.no (på norsk). Besøkt 20. juni 2019. 
  9. ^ Langseth, Marit (4. april 2017). «Nå har det blitt vanskeligere å dykke etter mat i søppelet». NRK. Besøkt 20. juni 2019. 

Eksterne lenker