I dagens verden har Szekler blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og innflytelse dekker ulike områder, og påvirker både samfunnet som helhet og mer spesifikke aspekter av dagliglivet. Siden dens fremvekst har Szekler utløst en rekke debatter og refleksjoner rundt dens betydning, dens implikasjoner og dens mulige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Szekler spiller i samtidsverdenen, analysere dens relevans i ulike kontekster og dens innflytelse på ulike aspekter av moderne liv.
Szekler (ungarsk: Székely, rumensk: Secui, tysk: Szekler) er en ungarsk folkegruppe som hovedsakelig lever i Transilvania i Romania og enkelte områder i Vojvodina i Serbia.
Szekler oppdelt på fylker | ||
---|---|---|
Fylke | Antall | Andel |
Hargita | 275 841 | 84,61% |
Kovászna | 164 055 | 73,81% |
Mureș | 227 673 | 39,26% |
Til forskjell fra de fleste andre etniske minoritetene i Romania er szeklerne konsentrert i ètt geografisk område som kalles for Székelyföld (Szeklernes land). Ifølge gjeldende rumensk statistikk bor det omkring 670 000 szekler i hovedsak i fylkene Hargita, Kovászna og deler av Mureș. Szeklerne utgjør en vesentlig del av den ungarske minoriteten i Romania. Det har vært diskusjoner om å danne en autonom region av Székelyföld.
Den ungarsken som szeklerne snakker er noe forskjellig fra standardungarsk, både hva gjelder ordforråd, grammatikk og intonasjon. I visse tilfeller har szeklerne bevart hva som i dagens standardungarsk er arkaismer. Dette er enda tydeligere i Romania enn i Serbia, ettersom standardungarsk i høy grad har blitt påvirket av slaviske språk.
Under middelalderen var szeklerne del av Unio Trium Nationum ("De tre folkenes union"); en koalisjon av de tre transilvanske stendene, hvilket unntatt szeklerne bestod av den (hovedsakelig ungerske) adelen og de saksiske (det vil si tyske) borgerne. Disse tre folkeslagene styrte Transilvania, enten i samforståelse eller konflikt med hverandre. De rumenske innbyggerne var i hovedsak livegne, som selv mange ungarere var. De rumenerne som var ortodokse hadde ikke noen politiske rettigheter.
Den meste omfattende beskrivelsen av szeklernes land og tradisjoner ble skrevet mellom 1859-1868 av Balázs Orbán i verket "Székelyföld leírása" (En beskrivelse av szeklernes land).
Genetikk: Moderne genetisk forskning tyder på at ungarerne til en viss del stammer fra hunerne.[1]