Sykkelkross

Amatør-syklisten Lance Doherty under sykkelcross-konkurransen ECV Gran Prix of Gloucester i Gloucester, Massachusetts 31. oktober 2004. Han har gått av Bianchi-sykkelen sin for å løpe opp en bratt bakke eller hoppe over hindre (ikke vist). Mange sykkel­cross-sykler har fire bremse­håndtak slik som denne sykkelen.

Sykkelkross[1] eller sykkelcross (engelsk: cyclo-cross) er en mellomting mellom landeveissykling og terrengsykling. Banene inneholder både gress, asfalt, jord og hindre, og man må derfor bære sykkelen deler av løypen. Løpene foregår normalt om høsten eller vinteren, varer mellom en halv og en hel time, og foregår i rundløyper som har en lengde på 2,5 til 3,5 kilometer hvorav 90 % skal være mulig å sykle.[2]

Syklene som benyttes innen sykkelcross kan se ut som modifiserte landeveissykler med bukkehornstyre, bredere 700C dekk (opptil 33 mm[3]) og cantileverbremser. Fra 1. juli 2010 ble det tillatt å bruke sykler med skivebremser i UCI-godkjente stevner og til trening.[4]

Det første offisielle Norgesmesterskapet ble arrangert i 2014.[5] [6]

Marianne Vos (Nederland) ble verdensmester i kvinneklassen for åttende gang 30. januar 2022.

Referanser

  1. ^ «Sykkelkross». sykling.no. Besøkt 12. mai 2023. 
  2. ^ UCI Cycling Regulations: Part 5 Cyclo-cross Races.
  3. ^ UCI Cycling Regulations: Part 1 General organisation of cycling as a sport.
  4. ^ UCI Cycling Regulations: Part 1 General organisation of cycling as a sport (se særlig 1.3.025).
  5. ^ «Her sykles NM i sykkelcross». procycling.no. 9. april 2014. 
  6. ^ «Historiske NM-gull». landevei.no. 2. november 2014. 

Se også

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.