Sydvest

I dag skal vi fordype oss i et tema som vekker nysgjerrighet hos mange. Sydvest er et tema som har vært gjenstand for debatt og studier gjennom årene, og i denne artikkelen skal vi utforske dets ulike fasetter. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Sydvest fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes på Sydvest og prøve å belyse noen av mytene og realitetene rundt det. Vi håper at på slutten av denne artikkelen vil leserne ha en mer fullstendig og dypere forståelse av Sydvest og kan sette pris på dens relevans i den moderne verden.

Se også himmelretningen sørvest
Tysk ubåt-mannskap fra Kriegsmarine med sydvester 1943.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Islandsk fisker kledt i gammel, tradisjonell sydvest og fiskerklær av lær.
Ivar Samuelsen, sjøsame fra Finnmark, fotografert 1884 av Prince Roland Bonaparte. Samuelsen er iført sydvest og samekofte.

Sydvest er et tettsittende hodeplagg som skal beskytte hode, ansikt, nakke og hals mot vann i regnvær og på sjøen. Sydvestene er laget av oljelerret eller annet vanntett materiale og har en bred brem som henger ned i nakken og som danner en skygge foran. Sydvesten brukes gjerne sammen med oljehyre eller annet regntøy.

Sydvestene ble opprinnelig fremstilt av bomullslerret innsatt med rå eller kokt linolje.[1] Med vulkanisering på midten av 1800-tallet kom gummierte stoffer på banen, og i dag framstilles sydvester ofte av vinyl. Navnet betyr opprinnelig «beskyttelse mot sydvestvind», og er det samme på flere språk: «Südwester» på tysk, «Sou'wester» på engelsk, «Sydväst» på svensk og «Zuidwester» på nederlandsk.

Allerede i 1801 var det en sydvestfabrikk i Stavanger.

Sydvesten i kunst og reklame

Maleren Christian Krohg brukte sydvesten som typemarkør i mer en femten av sine malerier av norske sjøfolk, i en tredveårsperiode fra «Babord litt» (1879) til «Mann overbord» (1907-08), noen ganger i kombinasjon med oljehyre. Krohg avbilder nesten alltid okergul sydvest og oljehyre.[2]

Sydvesten har også blitt brukt som typemarkør innen reklame. Firma Chr. Bjelland & Co registrerte varemerket «Mannen med fisken» i 1905, etter en tegning av Theodor Kittelsen hvor en lubben mann i sydvest, oljehyre og sjøstøvler løfter en fisk større enn seg selv.[3] Både dette motivet og andre varianter av sjøfolk ble brukt som motiv på «Iddisar», etikettene på fiskehermetikk.[4] Ved siden av Kittelsens variant er den andre arketypen i reklamen en eldre, hvitskjegget mann med fast blikk, gjerne også med snadde. Dette motivet ble etablert av Angus Watson i 1906, da han tok i bruk et fotografi av den pensjonerte britiske sjømannen William Duncan Anderson som motiv på sine skippers-etiketter.[5][6]

Motivet «furet, værbitt sjømann med sydvest» er også brukt i tobakksreklame: Otto Valstad laget «Fiskeren» for Tiedemanns Tobaksfabrik på 1890-tallet, med trondhjemmeren Hans Peter Wiggen (1830–1896) som modell.[7][8]

Referanser

  1. ^ Gunvor Ingstad Trætteberg. Skinnhyre og sjøklær, fiskerbondens utrustning på 1700- og 1800-tallet. Landbruksforlaget, 1999. ISBN 82-529-2375-5
  2. ^ Oscar Thue. Christian Krohg. Aschehoug, 1997. ISBN 82-03-22103-3
  3. ^ Se bildet hos Stavanger Museum Arkivert 7. juni 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ John G. Johnsen. Iddisar. Samlaget, 1988. ISBN 82-521-3101-8
  5. ^ bildet som postkort her[død lenke]. Anderson hadde som pensjonist skapt seg en karriere som modell for malere.
  6. ^ Angus Watson. My life. London, 1937. Her gjengitt etter Johnsen.
  7. ^ Aftenposten.no «Fant Tiedemanns fisker» 20.2.2007
  8. ^ Adressa.no Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. «gammelt nytt om Tiedemann-fisker», 21.2.2007

Eksterne lenker