Sweet

I dagens verden har Sweet blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Både faglig og personlig har Sweet skapt debatter og diskusjoner om dens innvirkning og påvirkning på samfunnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Sweet vært gjenstand for studier og forskning som har forsøkt å belyse implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske noen grunnleggende aspekter ved Sweet og analysere dens rolle i ulike sammenhenger. Fra dens forbindelse med teknologi, gjennom forholdet til kultur og politikk, til dens betydning i hverdagen, er Sweet et tema som fortsetter å skape interesse og refleksjon i dag.

Sweet
The Sweet
Sweet i 1975
OpphavStorbritannias flagg Storbritannia
Periode1967-1982; 1985–
Tidligere navnThe Sweet
Musikalsk karriere
SjangerHardrock
Glam rock
Heavy metal
Poprock
Aktive år1968–
PlateselskapRCA, Capitol, Polydor
Nettstedthesweet.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Andy Scott
Peter Lincoln
Bruce Bisland
Tony O'Hora
Tidligere medlemmer
Brian Connolly
Steve Priest
Mick Tucker
Paul Mario Day m.fl.
Les full medlemskronologi under
Sweet på Commons

Sweet (opprinnelig The Sweet) er et britisk rockeband som ble dannet i 1968. De ble populære på 1970-tallet som et av de ledende bandene innen såkalt glamrock med sanger som «Little Willy», «Wig Wam Bam», «Block Buster!», «Hell Raiser», «Ballroom Blitz», «Teenage Rampage», «The Six Teens», «Fox on the Run» og «Love Is Like Oxygen». Sweet debuterte med tyggegummipop med låter som «Funny Funny» og «Co-Co», før bandet gikk over til glam, og i midten av karrieren gikk bandet over til hardrocken, med singler som «Turn It Down» (1974). De samarbeidet med låtskriverne Mike Chapman og Nicky Chinn, som skrev flere av bandets mest kjente sanger. Forøvrig er hele bandet som oftest kreditert de andre låtene som ble skrevet av gruppens medlemmer selv. Hovedvokalist Brian Connolly forlot bandet i 1978, og døde i 1997 som følge av massivt alkoholmisbruk. Mick Tucker døde av kreft. Steve Priest døde i 2020.[1]

Bandet ble oppløst i 1982, men «gjenoppsto» i flere forskjellige versjoner på 1980- og 1990-tallet. Mellom 2008 og 2020 eksisterte bandet i to versjoner; Steve Priest's Sweet, som hovedsakelig turnerte i USA, og Andy Scott's Sweet, som turnerte i Europa. Etter Priests død i 2020 står Scotts utgave av bandet igjen som den eneste, med Scott som eneste gjenlevende originalmedlem.

Medlemmer

Sweet

Medlemmer 1966–1982

Klassisk besetning:

Andre medlemmer:

  • Mick Stewart, gitar (1969–1970)
  • Frank Torpey, gitar (1966–1969)

Gjenforening (1985–1991)

Andy Scott's Sweet (1991–)

Nåværende medlemmer:

  • Andy Scott, gitar, vokal, keyboard
  • Peter Lincoln, ledende vokal, bass (2006–)
  • Bruce Bisland, trommer, vokal (1992–)
  • Tony O'Hora, keyboard, gitar, bass, vokal (2003–2005, 2005–2006, 2011–) (hovedvokalist før 2006)

Tidligere medlemmer:

  • Mal McNulty, ledende vokal (1991–1994)
  • Chad Brown, ledende vokal (1994–1998)
  • Jeff Brown, bass, vokal (1991–2003)
  • Tony Mills, ledende vokal, bass (2006)
  • Steve Grant, keyboard, gitar, vokal (1996–2011)
  • Jo Burt, bass (2005–2006)
  • Steve Mann, keyboard, gitar, vokal (1991-1996)
  • Andy Hoyler, trommer, perkusjon (1991)
  • Bobby Andersen, trommer, perkusjon (1991)
  • Bodo Shopf, trommer, perkusjon (1991-1992)

Steve Priest's Sweet (2008–2020)

  • Steve Priest, bass, vokal
  • Joe Retta, ledende vokal
  • Mitch Perry, gitar (2014–)
  • Richie Onori, trommer, perkusjon
  • Stevie Stewart, keyboard, vokal

Tidligere medlemmer:

  • Stuart Smith, gitar, vokal (2008–2012)
  • Rickie Z, gitar, vokal (2012–2014)

Diskografi

Studioalbum

  • 1970 Gimme Dat Ding (med The Pipkins)
  • 1971 Funny How Sweet Co-Co Can Be
  • 1974 Sweet Fanny Adams
  • 1974 Desolation Boulevard
  • 1976 Give Us a Wink
  • 1977 Off the Record
  • 1978 Level Headed
  • 1979 Cut Above the Rest
  • 1980 Waters Edge
  • 1982 Identity Crisis

Singler

  • 1968 «Slow Motion»
  • 1969 «Lollipop Man»
  • 1970 «All You'll Ever Get from Me»
  • 1970 «Get on the Line»
  • 1971 «Funny Funny» (UK #13, NOR #2)
  • 1971 «Co-Co» (UK #2, NOR #2, US #99)
  • 1971 «Alexander Graham Bell» (UK #33)
  • 1972 «Poppa Joe» (UK #13, NOR #2)
  • 1972 «Little Willy» (UK #4, NOR #7, US #3)
  • 1972 «Wig-Wam Bam» (UK #4, NOR #6)
  • 1973 «Block Buster!» (UK #1, NOR #3, US #73)
  • 1973 «Hell Raiser» (UK #2, NOR #5)
  • 1973 «The Ballroom Blitz» (UK #2, NOR #2, US #5)
  • 1974 «Teenage Rampage» (UK #2, NOR #2)
  • 1974 «The Six Teens» (UK #9, NOR #7)
  • 1974 «Turn It Down» (UK #41, NOR #4)
  • 1974 «Peppermint Twist» (AUS #1)
  • 1975 «Fox on the Run» (UK #2, NOR #2, US #5)
  • 1975 «Action» (UK #15, NOR #2, US #20)
  • 1976 «The Lies in Your Eyes» (UK #35, NOR #11)
  • 1976 «4th of July»
  • 1976 «Lost Angels»
  • 1977 «Fever of Love»
  • 1977 «Funk it Up (David's Song)» (US #88)
  • 1977 «Stairway to the Stars»
  • 1978 «Love Is Like Oxygen» (UK #9, US #8)
  • 1978 «California Nights» (US #76)
  • 1979 «Call Me»
  • 1979 «Big Apple Waltz»
  • 1980 «Give the Lady Some Respect»
  • 1980 «Sixties Man»
  • 1984 «It's... It's... The Sweet Mix» (UK #45)
  • 1985 «Sweet 2th – The Wigwam-Willy Mix» (UK #85)

Referanser

  1. ^ Johansen, Martine (4. juni 2020). «Rockestjerne er død». Dagbladet.no. Besøkt 11. juni 2020. 

Eksterne lenker


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.