Svingdiameter

I denne artikkelen vil vi utforske Svingdiameter, et emne som har fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og hobbyfolk de siste årene. Svingdiameter har vist seg å være et komplekst og mangefasettert tema som omfatter et bredt spekter av perspektiver og tilnærminger. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i det vitenskapelige feltet, har Svingdiameter vært gjenstand for debatt og diskusjon i ulike miljøer og disipliner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Svingdiameter, utforske dens opprinnelse, utvikling og mulige implikasjoner for fremtiden. Vi håper å gi våre lesere et omfattende og berikende innblikk i dette fascinerende emnet.

Diagram av bil som tar en u-sving. En bil med mindre svingdiameter vil være i stand til å utføre en krappere u-sving.
Diagram av en bil som svinger.

Svingdiameter[1][2] eller snudiameter[3] er den minste diameteren (eller «bredden») et kjøretøy kan svinge rundt (dvs. u-sving), og sier noe om hvor bred vei et kjøretøy trenger for å klare en sving. I tillegg til kjøretøy på land brukes svingdiameter også om fartøy til vanns og i luften.

Ifølge en kilde var 10.5 meter en typisk svingdiameter for personbiler i 2019.[4] Rekorden for lavest svingdiameter for konvensjonelle serieproduserte biler innehas av 2016-modellen av Smart fortwo som har en svingdiameter på 6.9 m.[4]

Noen ganger brukes begrepet svingdiameter om svingradius, men sistnevnte kan ha ulike betydninger avhengig av bruk (se avsnittet nedenfor om svingradius).

Eksempler i dagligtale

I dagligtalen kan man si at en bil som klarer krappere svinger har «god svingdiameter», mens en bil som sliter med krappe svinger (og dermed må rygge og ta den i flere omganger) har «dårlig» svingdiameter. Lavere tall betyr altså bedre svingdiameter. For eksempel vil en Volvo XC90 med 11.8 m svingdiameter[5] trenge mer plass for å svinge enn en Volvo 245 med 9.9 m svingdiameter,[6] og Volvo XC90 kan på denne måten sies å ha dårligere svingdiameter enn Volvo 240.

Målemetode

Det skilles mellom ytre svingdiameter (vegg-til-vegg) og indre svingdiameter (fortau-til-fortau).

Ytre svingdiameter (noen ganger angitt W, fra engelsk wall-to-wall) er svingdiameteren som tegnes av karosseriet. Denne er vanligvis av størst interesse[trenger referanse] ettersom den angir en absolutt begrensning for å svinge klar for høye vertikale strukturer, eksempelvis vegger i et parkeringshus, garasje, lyktestolper, autovern, med mer.

Indre svingdiameter (noen ganger angitt C, fra engelsk curb-to-curb) er svingdiameteren som tegnes av forhjulene. Den kan være av interesse dersom bilen skal gå klar en fortaushøyde når den svinger, og vil derfor bare være interessant i spesielle situasjoner med «lave» hindringer.

Svingradius

Svingradius (r) og svingdiameter (d) til en personbil.

Svingradius brukes noen ganger synonymt med svingdiameter, hvilket kan føre til forvirring. Strengt matematisk vil svingradius (r) alltid være definert som halvparten av svingdiameteren (d). Svingdiameteren vil dermed alltid gi et høyere numerisk tall for et gitt kjøretøy, og tallet for svingdiameter er vanligvis foretrukket av bilprodusenter. For eksempel er 2017-modellen av Audi A4 angitt av produsenten til å ha en indre svingdiameter (fortauskant-til-fortauskant) på 11.6 m.[7] På en tredjeparts nettside er svingradiusen til den samme bilen oppgitt til også å være 11.6 m,[8] mens den riktige svingradiusen i dette eksemplet ville vært 11.6 m/2 = 5.8 m. En slik blanding av begrep kan føre til forvirring blant forbrukere. Begrepet svingradius har likevel blitt noe populært innen bilsjargong i den matematisk feile betydningen som synonymt med svingdiameter, men som nevnt vil det være mer matematisk korrekt at svingradius betegner en radius. I praksis har tallene for svingdiameter en tendens til å bli brukt mer, og dermed vil det i de fleste tilfeller uansett være mer korrekt å bruke ordet svingdiameter.

Vanlige bruksområder

Se også

Referanser

  1. ^ «Sprinter varebil | Tekniske data | Mercedes-Benz». www.mercedes-benz.no. Besøkt 21. mars 2021. 
  2. ^ «Citroën Xsara: Priser og tekniske data - BilNorge.no». www.bilnorge.no. Besøkt 21. mars 2021. 
  3. ^ «Volkswagen Crafter | Tekniske data.pdf» (PDF). 
  4. ^ a b «Vehicle Turning Paths Dimensions & Drawings | Dimensions.com». www.dimensions.com (på engelsk). Besøkt 21. mars 2021. 
  5. ^ «Dimensions | XC90 | Volvo Cars». www.volvocars.com. Arkivert fra originalen 26. mars 2021. Besøkt 21. mars 2021. 
  6. ^ «Volvo Car Turning Circle And Dimensions». www.volvoclub.org.uk. Besøkt 21. mars 2021. 
  7. ^ 2017 Audi A4 - Audi Canada - Product Information Book
  8. ^ https://www.edmunds.com/audi/a4/2017/road-test-specs/. Besøkt 18. august 2017. 
Autoritetsdata