I våre dager er Sverre Mitsem (1907–2004) et tema som er på alles lepper og som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til i dag har Sverre Mitsem (1907–2004) vært gjenstand for interesse og debatt, og generert flere meninger og standpunkter om saken. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle aspekter knyttet til Sverre Mitsem (1907–2004), analysere implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Fra et kritisk og objektivt perspektiv vil vi nærme oss dette temaet fra ulike vinkler, med sikte på å belyse dets betydning og innflytelse på vårt daglige liv. Langs de følgende linjene vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Sverre Mitsem (1907–2004), og oppdage dens innvirkning på forskjellige felt og dens rolle i å forme virkeligheten som omgir oss.
Sverre Mitsem | |||
---|---|---|---|
Født | 25. nov. 1907![]() Glemmen | ||
Død | 14. mars 2004![]() Nøtterøy | ||
Beskjeftigelse | Journalist, redaktør ![]() | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Fedrelandslaget | ||
Utmerkelser | Narvesenprisen (1970) Gullpennen |
Sverre Mitsem (født 25. november 1907 i Glemmen (da Glemminge) ved Fredrikstad, død 14. mars 2004 på Nøtterøy) var en norsk journalist og redaktør.
Han begynte som student i Oslo i 1926 og studerte statsøkonomi. Han var først journalist i Fedrelandslagets aviser Norges Framtid (1930) og ABC (1933), i sistnevnte var han også redaktør. Han var deretter redaksjonssekretær i Tidens Tegn (1939) og journalist i nyhetsbyrået Press Telegraph (1941). I 1945 ble han journalist i Tønsbergs Blad, deretter redaktør fra 1954 til 1977.
Han var styreformann i Høyres Pressebyrå (1966–1972), hvor han i tillegg var teateranmelder, formann og stifter av Vestfold Konservative Presseklubb og formann i Tønsberg Riksmålsforening.
Han skrev også under pseudonymer som SORRY e. Trollhaugens Tass i Aftenposten (selv om han aldri hadde hund), Andriksen, Gambrinus og Petter Punktum. Sverre Mitsem leverte sitt siste bidrag som SORRY 29. mai 1996, etter nøyaktig 50 år som bidragsyter. Dagen etter overtok Knut Bøckman.
Navnet SORRY stammer fra en skikk fra den tid Mitsem spilte tennis: dersom man ga motspilleren en umulig ball, sa man av høflighet «sorry». Noen dager før han sluttet uttalte Mitsem i Aftenposten at «Man beklaget på en måte at man kunne være så ondsinnet som å prestere et så vellykket slag. Det samme har jeg altså gjort i spaltene: Jeg beklager overfor dem jeg måtte ha såret med mine bemerkninger, noe jeg forresten håper jeg aldri har gjort.»[1]
SORRY hadde ikke to navn: e-en sto for «etter», ikke «eller». Tass er altså den stolte ut-faren, juvelen i SORRYs stamtavle.[1]
I 1946 fikk Mitsem overrakt overrakt en bunke dyrebilder av Aftenpostens mangeårige signatur Daphnis: dyrevennen og frimerke- og ballettmedarbeideren Egil Meidell Hopp. Mitsem falt for hunden som dukket frem fra bunken, som dermed ble til SORRY og som er blitt avbildet tusenvis av ganger, men ikke en dag eldre.[1]
I 1970 mottok han Narvesenprisen.