Sverre Anker Ousdal

I dag fordyper vi oss i den fascinerende verdenen til Sverre Anker Ousdal, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten det er en historisk skikkelse, et kulturelt fenomen eller en viktig dato, har Sverre Anker Ousdal satt et uutslettelig preg på det moderne samfunnet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike fasettene til Sverre Anker Ousdal, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Sverre Anker Ousdal, et emne som utvilsomt aldri vil slutte å overraske deg.

Sverre Anker Ousdal
Fra Nationaltheaterets oppsetning av William Shakespeares Helligtrekongersaften i 1976
Født18. juli 1944[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Flekkefjord
BeskjeftigelseSkuespiller, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
Partner(e)Kjersti Holmen[2]
BarnMads Ousdal
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
7 oppføringer
Per Aabels ærespris (1996)
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1990)
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1998) (for verk: Blodsbånd)
Amandakomiteens ærespris (2009) (sammen med: Kjersti Holmen, Helge Jordal)
St. Olavs Orden
Gullruten for beste skuespiller (1998) (for verk: Blodsbånd, tema for: Gullruten 1998)
Wenche Foss’ ærespris (2024)[3]
IMDbIMDb
Sverre Anker Ousdal på Commons

Sverre Anker Ousdal (født 1944) er en norsk skuespiller som har spilt flere hovedroller i norsk og svensk film.[4]

Bakgrunn

Sverre Anker Ousdal ble født 18. juli 1944 i Flekkefjord og utdannet på Statens teaterhøgskole.[5] I 2008 undergikk han en levertransplantasjon, men operasjonen medførte komplikasjoner som gjorde ham svaksynt.[6] Han fortsatte å medvirke i teaterstykker til tross for synstapet.[7][8]

Ousdal er far til skuespilleren Mads Ousdal og var senere samboer med Kjersti Holmen.[9][10]

Virke

Hans debut var i 1965 på Den Nationale Scene. Han var ved Oslo Nye Teater 1967–1970 og ved Nationaltheatret fra 1970.[11]

Sammen med Øivind Blunck ble han kjent for mange barn i 1970-årene som den ene rollefiguren i NRKs barne-TV-serie Klabb og Babb. Han hadde også fortellerstemmen i den norske versjonen av Postmann Pat, hvor han også fremførte sangene.[12] I tillegg er han stemmen bak figuren «Lyle Tiberius Rourke» i Disney–filmen Atlantis – en forsvunnet verden fra 2001 og Prikken i SuperTed.

Ousdal hadde store roller i TV-seriene Grenseland [13] (1980), The Last Place on Earth (1985) og Blodsbånd (1998). Ousdal medvirket også i flere episoder av Fleksnes, blant andre «Penger er alt» fra 1976, hvor han spilte fetteren til Fleksnes, «Kveleren fra Lyngdal», og i «Beklager, Teknisk feil» hvor han spiller en TV-reparatør.

Utmerkelser

Filmografi (utvalg)

Ousdal er også kjent i rollen som Hitlers rustningsminister, Albert Speer, i teaterstykket om Speer. 2019

Priser og nominasjoner

Pris Kategori For Resultat
Spellemannprisen 1975 Årets barneplate Hei!
med Øivind Blunck som Klabb og Babb		 Nominert
Amandaprisen 1990 Beste mannlige hovedrolle Kreditorer Vant
Teaterkritikerprisen 1995/1996 — — Vant
Per Aabels ærespris 1996 — — Vant
Riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997[14] — — Tildelt
Gullruten 1998 Beste skuespiller Blodsbånd Vant
Amandaprisen 1998[15] Beste mannlige skuespiller Vant
Amandaprisen 2009[16] Amandakomiteens ærespris — Vant
Anders Jahres kulturpris 2023[17] — — Vant
Gammleng-prisen 2024[18] Veteranprisen — Vant
Wenche Foss' ærespris 2024[19] for samlet bidrag til norsk kulturliv og publikums opplevelse Tildelt

Referanser

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1175101, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Store norske leksikon, «Kjersti Holmen», Store norske leksikon-ID Kjersti_Holmen, besøkt 12. oktober 2021
  3. ^ www.nrk.no
  4. ^ Ellen Horn: En slags urkraft. Sverre Anker Ousdal fyller 75 år - Klassekampen 12. juli 2019
  5. ^ Larsen, Svend Erik Løken (18. november 2024). «Sverre Anker Ousdal». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. desember 2024. 
  6. ^ Kaja Korsvold (1. mai 2009). «Ousdal vil på scenen igjen». Aftenposten. Besøkt 2. mai 2009. 
  7. ^ Mon, Su Thet (1. april 2014). «Ousdal vant over Pasientskadenemnda». NRK. Besøkt 5. desember 2024. 
  8. ^ Wergeland, Atle Jørstad (27. desember 2012). «Sverre Anker Ousdal om synssvikten: - Det var veldig mørkt». VG (på norsk). Besøkt 5. desember 2024. 
  9. ^ Korneliussen, Rannveig (18. april 2017). «Derfor er Mads Ousdal sin mor evig takknemlig». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 24. januar 2019. «Mads Ousdal (46) fikk beskjed av faren Sverre Anker Ousdal (72) om å ikke bli skuespiller, men av sin mor lærte han noe helt vesentlig.» 
  10. ^ «- Måtte gi henne fra meg». dagbladet.no (på norsk). 4. januar 2024. Besøkt 5. desember 2024. 
  11. ^ Østvold, Tore (26. mai 2024). «Ville ikke overlevd uten behandling». seher.no. Besøkt 5. desember 2024. 
  12. ^ «Postmann Pat i rute igjen». www.bt.no. Besøkt 26. september 2021. 
  13. ^ tv.nrk.no - Grenseland
  14. ^ a b Johnsen, Lillian Fjæren (28. september 2014). «Sverre Anker Ousdal». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. januar 2019. 
  15. ^ a b «Amanda vinnerne». dagbladet.no. 30. august 1998. Besøkt 26. juni 2023. 
  16. ^ a b «Fikk Æres-Amanda». www.ba.no (på norsk). 21. august 2009. Besøkt 24. januar 2019. «Helge Jordal ( til venstre), Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal mottok fredag kveld Amandakomiteens Ærespris i Haugesund. Amanda ble i år delt ut for 25. gang.» 
  17. ^ a b «Årets vinnarar av Anders Jarhe sin kulturpris». nrk.no. 26. juni 2023. Besøkt 26. juni 2023. 
  18. ^ a b «Rolf Gammlengs pris 2024». ffuk.no. Besøkt 17. november 2024. 
  19. ^ a b NRK (5. desember 2024). «Sverre Anker Ousdal og Mads Ousdal tildelt Wenche Foss' Ærespris 2024». NRK. Besøkt 5. desember 2024. 

Eksterne lenker