Svartrødstjert
I denne artikkelen skal vi utforske Svartrødstjert grundig, et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker i nyere tid. Svartrødstjert er et tema som har skapt debatt og diskusjon på ulike områder, og det er viktig å forstå dets relevans og implikasjoner i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver på Svartrødstjert, og ta for oss de mest relevante aspektene og analysere virkningen i dag. I tillegg vil vi fordype oss i historien, dens utvikling og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Vi håper at denne artikkelen vil gi en fullstendig og berikende oversikt over Svartrødstjert, og invitere leserne til å utdype sin kunnskap og forståelse av dette svært relevante emnet.
| Svartrødstjert | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phoenicurus ochruros | |||
| Populærnavn | |||
| svartrødstjert[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Infraorden | Passerida | ||
| Familie | Fluesnapperfamilien | ||
| Slekt | Phoenicurus | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker i huler og hull, også i bygninger | ||
| Utbredelse: | sør og sentralt i Europa, trekker til sørlige Europa og Nord-Afrika | ||
Svartrødstjert (Phoenicurus ochruros) er en fugl i fluesnapperfamilien.
Utbredelse
Utbredelse og økologi: Svartrødstjert hekker i Sør-Norge nord til Trøndelag, i byområder, industriområder og enkelte andre steder med bygninger. Lenger sør i Europa hekker den også i karrige fjellområder. Arten har nordvestgrensa for sin europeiske utbredelse i Norge. Føden består hovedsakelig av invertebrater, men noe plantemateriale står også på menyen. Svartrødstjerten overvintrer i Middelhavsområdet.[2]
Rødlistevurdering
Bestand og bestandsutvikling: Den norske hekkebestanden har alltid vært meget liten og ble i 2015 anslått til å være i intervallet 20-60 individer, og den ble da vurdert som stabil [3]. Bestandsestimatet tilsier både rødlistekategori sterkt truet EN og kritisk truet CR etter kriteriet D1 (Lavt antall reproduksjonsdyktige individer), men med den mest sannsynlige verdien i kategorien kritisk truet CR.
Påvirkninger: Shimmings og Øien (2015) antar at klimaendringer og forhold utenfor hekkeplassene kan påvirke den norske bestanden, men det finnes ikke konkret dokumentasjon av påvirkningsfaktorer. I Sverige påpekes det at sanering av industriområder og restaurering av bygårder skaper færre hekkeplasser for arten i urbane strøk [4].
Konklusjon: Svartrødstjert (Phoenicurus ochruros) vurderes til rødlistekategori kritisk truet CR, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1.[2]
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022.
- ^ a b c Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av svartrødstjert Phoenicurus ochruros som VU→EN° for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ (Shimmings & Øien 2015)
- ^ (SLU Artdatabanken 2020)
Eksterne lenker
- (en) svartrødstjert – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) svartrødstjert i Encyclopedia of Life
- (en) svartrødstjert i Global Biodiversity Information Facility
- (no) svartrødstjert hos Artsdatabanken
- (sv) svartrødstjert hos Dyntaxa
- (en) svartrødstjert hos Fauna Europaea
- (en) svartrødstjert hos Fossilworks
- (en) svartrødstjert hos ITIS
- (en) svartrødstjert hos NCBI
- (en) Kategori:Phoenicurus ochruros – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Phoenicurus ochruros – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
