Superkontinent

I denne artikkelen vil vi utforske Superkontinent, et emne som har fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og hobbyfolk de siste årene. Superkontinent har vist seg å være et komplekst og mangefasettert tema som omfatter et bredt spekter av perspektiver og tilnærminger. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i det vitenskapelige feltet, har Superkontinent vært gjenstand for debatt og diskusjon i ulike miljøer og disipliner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Superkontinent, utforske dens opprinnelse, utvikling og mulige implikasjoner for fremtiden. Vi håper å gi våre lesere et omfattende og berikende innblikk i dette fascinerende emnet.

Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate. Samlingen av de tektoniske platene som danner Eurasia kvalifiseres som superkontinent i dag (Eurasia).

En oversikt over sannsynlige superkontinenter, med antatt eksistens i millioner år fra vår tid, omfatter:

Det dannet seg i 1990-årene en økende erkjennelse av at søylestrømmer har sammenheng med superkontinenter, hvor man mente å observere sykluser hvor superkontinenter hemmet mantelens lavautveksling som en «trykk-koker», og til slutt sprakk opp i en prosess med stor magmatisk aktivitet.[1]

Såkalte «store magmatiske provinser» (large igneous provinces) har vært tidfestet til omtrent 2770 millioner år siden, og videre 2740, 2715, 2705, 2450, 2250–2000, 1900–1600, 1380 og 1275–1267 (Columbia), 1108, 800 og 723 (Rodinia), og 250 millioner (Pangea) år siden, hvor navn i parentes antyder hvilket kontinent som var i ferd med å bli dannet eller splittet opp i prosessen.

Referanser

  1. ^ Leslie B. Yale og Scott J. Carpenter, «Large igneous provinces and giant dike swarms: proxies for supercontinent cyclicity and mantle convection», Earth and Planetary Science Letters nr 163, 1998, side 109–122

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.