I denne artikkelen skal vi gå i dybden med temaet Suleiman II, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi ta for oss dens mange fasetter og dens innvirkning på samfunnet. Gjennom en uttømmende og grundig analyse søker vi å belyse ulike aspekter knyttet til Suleiman II, og gir verdifull informasjon og ulike perspektiver for å berike kunnskapen til våre lesere. Ved å eksponere data, vitnesbyrd og relevante studier har vi som mål å tilby en fullstendig og objektiv visjon som lar oss forstå viktigheten av Suleiman II i ulike kontekster og situasjoner.
Suleiman II | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. apr. 1642[1][2][3]![]() Konstantinopel | ||
Død | 22. juni 1691![]() Edirne | ||
Beskjeftigelse | Hersker ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | 6 oppføringer
Hatice Kadın
Behzad Kadın İvaz Kadın Süğlün Kadın Şehsuvar Kadın Zeyneb Kadın | ||
Far | Ibrahim I | ||
Mor | Saliha Dilâşub Sultan | ||
Søsken | Mehmed IV Ahmed II | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
Gravlagt | Sultan Suleimans grav | ||
Signatur | |||
Suleiman II (osmansk tyrkisk: سليمان ثانى Süleymān-i sānī, født 15. april 1642 i Konstantinopel, død 1691 i Edirne) var sultan i Det osmanske rike fra 1687 til 1691.
Suleiman var en sønn av sultan İbrahim. Hans mor var en serbisk kvinne som opprinnelig het Katarina, men ble kjent som Saliha Dilaşub Sultan.[4][5][6]
Han etterfulgte sin eldre bror Mehmed IV etter at han var blitt avsatt fra tronen. Det var etter at han hadde tilbragt så godt som hele sitt liv i en kafes (bur) som var et luksuriøst fengsel i Topkapipalasset i hovedstaden for prinser i blodslinje til tronen. Det var til for å forhindre at noen nede i arvelinjen skulle kunne organisere noen oppstand for å kunne gripe makten.
Da delegasjonen kom for å erklære at han var den neste sultanen, trodde han at de kom for å drepe ham. De måtte overtale ham lenge før han godtok å komme ut for å motta æren.
Han var i store og hele udugelig som politiker. Han henvendte seg i sitt rikes trengselstider i 1680-årene til stormogul Aurangzeb om militærhjelp i en trengt situasjon, men Aurangzeb ignorerte dette idet han selv var opptatt med krigføring i Deccan.
Suleiman II fattet imidlertid den kloke beslutning å utnevne den kompetente Ahmed Faizil Köprülü til storvesir. Denne klarte å bremse Østerrikes erobring og dessuten å kvele et opprør i Bulgaria, noe som gjorde Süleimans korte regjeringsperiode noenlunde fremgangsrik. At bladet syntes å vende seg til osmanenes gunst skyldtes imidlertid ikke bare en dyktigere forvaltning, men vel sp meget at Det hellige romerske rike ble militært bundet opp i Den pfalziske arvefølgekrig som brøt ut i 1688 og skulle pågå helt til 1697.
Köprülü døde i slaget ved Szlankamen i 1690 og sultanen ett år senere, den 23. juni 1691, i Edirne.
Forgjenger Mehmed IV |
![]() Osmansk sultan 1687–1691 |
Etterfølger Ahmed II |