I dagens verden er Strømbryter et tema som har fått stor aktualitet og interesse. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Strømbryter fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske dette fascinerende fenomenet i dybden, analysere dets mange fasetter og dets utvikling over tid. Fra dens betydning i dagliglivet til dens betydning på bredere områder, har Strømbryter satt et uutslettelig preg på dagens verden, og fortjener å bli undersøkt og forstått i all sin kompleksitet.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
En strømbryter er en elektrisk komponent som kan bryte en forbindelse mellom to ledere slik at strøm ikke lengre kan flyte gjennom bryteren. Tilstanden kalles «av». I tilstanden «på» er lederne forbundet og strømmen kan flyte. En klassisk strømbryter er utført mekanisk. Modernere utgaver som benytter halvledere for samme funksjon kalles til vanlig ikke brytere. Strømbrytere benyttes typisk til å skru av og på lys og elektriske eller elektroniske apparater.
Den styrende mekaniske delen (aktuatoren, se nedenfor) kan også betjene flere brytere samtidig. Bryterne kalles da poler ved nummereringen, som eksempelvis «tre-polet».
Utdypende artikkel: Aktuator
Den bevegelige delen som overfører kraften for å endre bryterens posisjon kalles aktuator og kan være utformet på forskjellige måter. Eksempler på brytere med forskjellige typer manuelt opererte aktuatorer er:
Eksempler på brytere med andre typer aktuatorer er:
I sin enkleste form, har en bryter to elektrisk ledende biter som kan settes i kontakt med hverandre for å slutte en elektrisk krets og adskilles for å bryte kretsen. Disse bitene kalles bryterens kontakter.
En bryter kan ha ett eller flere sett av elektriske kontakter. Hvert sett av kontakter kan være i én av to tilstander:
Noen sett av kontakter kan være normalt åpne (ofte merket NO for engelsk normally open) inntil de lukkes ved å aktivere bryteren, mens andre kan være normalt lukket (ofte merket NC for engelsk normally closed) inntil de åpnes ved å aktivere bryteren.
En bryter som lukker noen kontakter og åpner noen andre kontakter i samme operasjon kan virke etter to forskjellige prinsipper:
Animasjon av ende/vekselvender (3-way) trappefunksjon :
Animasjon av ende/vekselvender
med kryssveksler (4-way) trappefunksjoner :
Animasjon kryssvender (4-way) :
Navn | Engelsk navn | Beskrivelse | Koblingsskjema | IEC 60617 |
---|---|---|---|---|
1-polet bryter | Single pole, single throw (SPST) | En enkel av/på-bryter | ![]() |
![]() |
Endevender
(eller vekselvender) |
Single pole, double throw (SPDT) | En enkel vender hvor COM er enten koblet til L1 eller til L2 | ![]() |
![]() |
Single pole changeover (SPCO)
eller single pole, centre off eller single pole, triple throw (SPTT) |
Endevender med ekstra nullposisjon | |||
Serievender
(eller kronevender) |
Serial switch (eller two-circuit switch) | Dobbel 1-polet bryter. To 1-polete brytere i samme hus som kan opereres uavhengig av hver sin aktuator | ![]() | |
2-polet bryter | Double pole, single throw (DPST) | To 1-polete brytere som opereres samtidig av samme aktuator | ![]() |
![]() |
2-polet endevender
(eller 2-polet vekselvender) |
Double pole, double throw (DPDT) | To endevendere som opereres samtidig av samme aktuator | ![]() |
![]() |
Double pole changeover (DPCO)
eller double pole, centre off (DPCO) |
2-polet endevender med ekstra nullposisjon | |||
Kryssvender
(eller mellomvender) |
Cross switch eller crossover switch |
2-polet endevender som er internt koblet for å snu polaritet, dvs. kun fire av de seks kontaktene kobles til ytre ledningsforbindelser | ![]() |
![]() |