I Strengteori-verdenen er det et bredt spekter av informasjon, meninger og perspektiver som flettes sammen for å forme forståelse og kunnskap om dette emnet. Fra historie til i dag har Strengteori spilt en betydelig rolle på ulike felt, og vekket interessen hos både eksperter, entusiaster og nysgjerrige. Over tid har det blitt diskutert, studert og analysert på ulike måter, noe som gir et mer fullstendig og detaljert syn på Strengteori. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Strengteori, undersøke dens opprinnelse, virkning og relevans i nåtiden, med mål om å gi et omfattende perspektiv på dette fascinerende emnet.
Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner. De fundamentale byggesteinene i strengteorien er endimensjonale strenger. Det vil si at de har en utstrekning, i motsetning til tidligere modeller som har vært basert på null-dimensjonale partikler. Analogien til strengteori er musikk, og det vi oppfatter som energi/materie er bare frekvensen/tonen til en vibrerende streng.
Strengteori innebærer flere romdimensjoner, eksempelvis har David Gross' «Princeton-String-Quartett» beskrevet en superstrengteori med 10 dimensjoner og en bosonbasert med 26-dimensjoner, «foldet» til 10 dimensjoner.
Strengteorien har som mål å løse ett av de store problemene innen teoretisk fysikk: Å forene kvantemekanikk med den generelle relativitetsteorien for å finne den endelige «teorien om alt». Kvantemekanikk er nødvendig for å beskrive fysikk over små avstander og har fram til nå kunnet anvendes til å beskrive tre av de fire fundamentale naturkreftene: elektromagnetismen, sterk kjernekraft og svak kjernekraft. Den generelle relativitetsteorien er en klassisk (i motsetning til kvantemekanikk) teori som beskriver gravitasjon. Det har vist seg gravitasjon ikke lar seg formulere som en kvantemekanisk teori. Det er her en av de viktigste utfordringene ligger for dagens fysikere; å forene de fire fundamentale naturkreftene i en og samme teori. Den hittil mest vellykkede strengteorien er M-teori.