Stortingets kirke- og undervisningskomite

I våre dager er Stortingets kirke- og undervisningskomite et tema med stor relevans i dagens samfunn. I flere tiår har Stortingets kirke- og undervisningskomite vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, fra politikk til vitenskap. Det er mange aspekter rundt Stortingets kirke- og undervisningskomite, fra opprinnelsen til dens globale implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Stortingets kirke- og undervisningskomite, og ta for seg dens mange dimensjoner og virkninger i dag. Fra dens innflytelse på økonomien, gjennom dens innvirkning på dagliglivet, til forholdet til andre kunnskapsområder, presenteres Stortingets kirke- og undervisningskomite som et studie- og refleksjonstema av stor betydning for å forstå dagens verden. På denne måten vil vi analysere noen av ideene og teoriene som har dukket opp rundt Stortingets kirke- og undervisningskomite, samt perspektivene og debattene som fortsatt er gyldige i dag.

Stortingets kirke- og undervisningskomite var tidligere en av Stortingets faste komiteer. Komiteen fantes med noenlunde samme fagfelt i rundt 200 år, fra 1815 til 2017.

I det første ordentlige storting i 1815 fantes den såkalte første komite, som hadde ansvaret for «kirke- og undervisningsvæsenet». De påfølgende åra hadde Stortinget ikke en velutvikla fast komitestruktur, idet man heller oppretta små spesialkomiteer for den enkelte sak. I 1818 var det tretten slike spesialkomiteer på kirke- og undervisningsfeltet, i 1821 var det ni.[1]

Fra 1824 blei så etablert den mer faste komitestrukturen, som – med større og mindre endringer – fortsatt finnes. Komiteen fikk raskt det enkle navnet kirkekomiteen. I en del stortingsperioder blei komiteen delt i to, som greit nok blei betegna kirkekomite nr. 1 og kirkekomite nr. 2. Første gang dette skjedde var ved stortingssamlingene i 1845 og 1848 og seinere i 1862 og i 1868. Et premiss for delinga var (i alle fall i 1862) at den ene komiteen skulle behandle lovsaker og den andre budsjettsaker.[2][3]

Fra til 1919 blei det gjennomført ei mer permanent todeling – i kirke- og skolekomiteen og universitets- og fagskolekomiteen.[4] I 1950 blei disse igjen samla i én komite, kirke- og undervisningskomiteen. Bakgrunnen for dette var at en analyse av komiteenes arbeidsbyrde viste at kirke- og skolekomiteen lå godt under gjennomsnittet i antall saker og møtedager. Det var også et ønske om å få bedre samsvar mellom komiteene og departementene.[5]

I 1993 skifta komiteen navn til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.[6]

I 2017 kom det så til et komitemessig skille mellom kirke og skole. Kirke- og trosspørsmål blei plassert i familie- og kulturkomiteen. Resten blei værende i utdannings- og forskningskomiteen, som også fikk tilført barnehagene som fagfelt.[7]

Referanser

  1. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, Kristiania 1914, bind 2, side 38, 70–71 og 100–101.
  2. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, Kristiania 1914, bind 2, opplysninger om komitestruktur for de enkelte storting.
  3. ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, Oslo 1964, bind 1, side 205.
  4. ^ Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, Oslo 1949, bind 2, opplysninger om komitestruktur for de enkelte storting.
  5. ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, Oslo 1964, bind 3, side 77.
  6. ^ Oversikt over historiske komiteer på Stortingets nettsted; besøkt 30. mai 2020.
  7. ^ Vedtak i Stortinget 21. juni 2017 i sak om «Rapport fra reglementskomiteen om endringer i Stortingets forretningsorden mv.» (Dokument 19 (2016–2017)).