Stormaneter

I dagens verden har Stormaneter blitt et tema med økende interesse for samfunnet. Med den raske utviklingen av teknologi har viktigheten av Stormaneter tatt en ledende rolle i flere aspekter av dagliglivet. Fra dens påvirkning på økonomien til dens påvirkning på populærkulturen har Stormaneter vært gjenstand for debatt og analyser i ulike kretser. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen av Stormaneter i det moderne samfunn, undersøke dens innvirkning på forskjellige sfærer og dens rolle i å forme fremtiden.

Stormaneter
kompassmanet
Chrysaora hyoscella
Nomenklatur
Scyphozoa
Populærnavn
stormaneter
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeNesledyr
Økologi
Antall arter: 200
Habitat: Marin
Utbredelse: Alle hav
Inndelt i

Stormaneter er en klasse av nesledyr. De fleste veksler mellom et ukjønnet polyppstadium, og et kjønnet medusestadium. Medusene er store og frittsvømmende.

Glassmanet og brennmanet er de to mest kjente manetene i Norge.

Sammen med svampene var manetene de første skapninger som gikk over fra encellet til flercellet individ. Dette skjedde for ca. 600 millioner år siden. Maneter består av 97 % vann og fordamper om de blir liggende på land. De har verken hjerne eller sentralnervesystem, bare et enkelt nervenett, med en nervering rundt kappen. Likevel er det noe som får dem til å slå følge gjennom havet og bevege seg i store stimer inn mot kysten når de vil gyte. De har bare én kroppsåpning, som fungerer både som munn-, tarm- og kjønnsåpning. En stund etter at hannens kjønnsceller har svømt inn i hunnens munn, slipper hun ut små larver samme vei. Disse finner et sted å feste seg og vokser til små polypper, som deretter snører av en tallerkenstabel av små maneter som driver av gårde med strømmen.[1]

Systematikk

Stormanetene består av ordnene begermaneter, ringmaneter, skivemaneter og lungemaneter. I en del systematiske oversikter er også kubemanetene tatt med under stormanetene og ikke skilt ut som en egen klasse.

Referanser

Utviklingsstadier hos en manet

Se også

Eksterne lenker