I dag vil vi snakke om Storfolk og småfolk. Dette er et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid, og det er viktig å studere det i dybden for å forstå dets innvirkning på samfunnet vårt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Storfolk og småfolk, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på forskjellige områder. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene som finnes på Storfolk og småfolk, for å kunne tilby en helhetlig og objektiv visjon. Uten tvil er Storfolk og småfolk et tema som inviterer til refleksjon og debatt, og vi er sikre på at denne artikkelen vil være berikende for våre lesere.
Storfolk og småfolk | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Filmtype | Langfilm | ||
Sjanger | Komedie | ||
Utgivelsesår | 1951 | ||
Prod.land | Norsk | ||
Lengde | 1 t. 31 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Aldersgrense | A (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Tancred Ibsen | ||
Produsent | Jan Erik Düring Bjarne Stokland (produksjonsledere) | ||
Manusforfatter | Tancred Ibsen | ||
Basert på | Hans Aanruds fortellinger En odelsbonde Mari Smehaugen I bestefars ærend Brødre i Herren Da jeg lå i byen med smør | ||
Musikk | Sverre Bergh | ||
Sjeffotograf | Ragnar Sørensen Verner Jensen | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Gisle Straume Grete Anthonsen Haakon Arnold Snefrid Aukland Bjarne Bø Edvard Drabløs | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Svart-hvitt | ||
Prod.selskap | Norsk Film A/S (produksjon) Fotorama (distribusjon) | ||
Premiere | 29. oktober 1951 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
Storfolk og småfolk er en norsk svart-hvitt filmkomedie fra 1951 regissert av Tancred Ibsen. Han skrev også manuset. Filmen er bygget opp rundt fem fortellinger av Hans Aanrud og handlingen er lagt til landsbygden i Norge. Den følger både høy og lav, blant annet bygdeoriginaler og storkarer, bønder og «gamlinger».
Filmen ble ganske godt mottatt. Aftenposten skrev «I Mari Smehaugen og I bestefars ærend føler man noe av den indre varme og glede man hadde da man leste fortellingen i Aanruds eget språk». Dagbladet skrev at «…en rekke av våre ypperste skuespillere er med og lager håndfaste teatersketsjer».[1]
Skuespiller | Rolle |
---|---|
Gisle Straume | Per Oppigar'n |
Grete Anthonsen | Astrid, datteren |
Haakon Arnold | Lars Kampesveen |
Snefrid Aukland | Kona i bua |
Bjarne Bø | Per Høgåsen |
Edvard Drabløs | Bestefar |
Leif Enger | Tjenere |
Johan Fillinger | Pikens kavaler |
Berit Fossum | Kona |
Maria Hald | Tjenestepiken |
Senere landskjente Harald Heide-Steen jr. hadde også en liten rolle som den trassige og selvbevisste «gårdsgutten på Evenstad». Han var på den tiden tolv år.