I dagens verden er Storflaumen i 1860 et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dets historiske relevans, dets innvirkning på det moderne samfunnet eller dets innflytelse på populærkulturen, er Storflaumen i 1860 et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Gjennom årene har Storflaumen i 1860 vært gjenstand for utallige undersøkelser, diskusjoner og analyser, noe som har ført til en større forståelse av dens kompleksitet og identifisering av flere perspektiver på den. I denne artikkelen vil vi utforske noen sentrale aspekter knyttet til Storflaumen i 1860, med sikte på å fordype oss i dens betydning og omfang i ulike sammenhenger.
Storflaumen i 1860 eller ofsen som den også ble kalt, var en ekstremflom som fant sted på Østlandet og hadde en flomtopp mellom 15. og 18. juni i 1860. Flommen var ikke like ødeleggende som Storofsen i 1789, men vannstanden var mange steder større eller tett opp mot den. Ifølge NVE hadde flommen et volum på 3-4 ganger Storofsen i deler av Glomma. Minst tolv personer skal ha mistet livet.[1] Flommen kan ha vært på nivå med en 500-årsflom.
Flommen kom som følge av at det var uvanlig mye snø i fjellet vinteren 1859/1860. Da snøsmeltingen sto på som verst, falt det også store mengder regn, noe som førte til ekstremflom og store oversvømmelser mange steder på Østlandet. På den måten minnet den om Vesleofsen i 1995, mens Storofsen i større grad var en regnflom. Buskerud var spesielt ille utsatt, og menneskeliv gikk tapt, sammen med husdyr og bruer.
Også deler av Sverige hadde storflom. Faluån ødela en stor del av bebyggelsen langs elvebredden, og vannstanden i Siljan steg til 3 m over det normale[2].