I denne artikkelen vil problemstillingen Stjertand bli tatt opp, som er av største betydning på ulike samfunnsområder. Stjertand har vært gjenstand for studier og interesse i mange år, og dens relevans er fortsatt gjeldende i dag. Opp gjennom historien har Stjertand spilt en avgjørende rolle i menneskers liv, enten det er på et personlig, faglig eller akademisk nivå. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å utdype kunnskapen og forståelsen av Stjertand, og utforske dens ulike fasetter og mulige implikasjoner i det moderne samfunn. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å belyse viktige aspekter knyttet til Stjertand, for å gi en helhetlig og berikende visjon for leseren.
Stjertand | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Anas acuta Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
stjertand[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Slekt | Anas | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
For fastlandet:![]() VU —
Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | åpen våtmark | ||
Utbredelse: | |||
![]() hekking trekk overvintring usikker status |
Stjertand (Anas acuta) er en fugl i andefamilien. Stjertand opptrer årlig, men svært fåtallig, på Svalbard, hovedsakelig på Bjørnøya og vest på Spitsbergen (Bangjord et al. 2015). Arten er observert reproduserende på Svalbard, men er ikke betraktet å ha "etablert reproduserende" bestand.
Arten gjør trolig hekkeforsøk årlig i tilknytning til næringsrike ferskvann. Stjertanda er funnet hekkende på Bjørnøya, i Adventdalen og i Ny-Ålesund (Bangjord et al. 2015). Stjertand (Anas acuta) vurderes i 2021 som ikke egnet (NA) for rødlisting fordi arten ikke har etablert hekkebestand på Svalbard (dvs. mer enn 20 reproduserende individer i minst 10 år).[2]