Temaet Stefan, greve av Blois er noe som har skapt stor interesse i dagens samfunn. I årevis har Stefan, greve av Blois vært gjenstand for debatter, undersøkelser og kontroverser. Det er et tema som tar for seg grunnleggende aspekter ved hverdagen, samt dypere spørsmål om menneskets natur. Over tid har Stefan, greve av Blois utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og blitt et sentralt element i måten vi oppfatter og forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Stefan, greve av Blois, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og dens relevans i dag. Les videre for å finne ut mer om Stefan, greve av Blois!
Stefan, greve av Blois | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1045[1]![]() | ||
Død | 19. mai 1102![]() Ramla | ||
Beskjeftigelse | Militært personell ![]() | ||
Ektefelle | Adela av Normandie (1080–)[2][3] | ||
Far | Theobald III | ||
Mor | Gersende av Maine | ||
Søsken | Hugh V, Count of Maine Odo III, Count of Champagne Hugh, Count of Champagne Folco I d'Este | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | County of Blois | ||
Gravlagt | Ramla | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Stefan II Henrik (fransk: Étienne Henri; født ca. 1045, død 19. mai 1102 i Ramla), greve av Blois og greve av Chartres, var sønnen til Teobald, greve av Blois, og Garsinde du Maine. Han giftet seg med Adela av Normandie, datter av William Erobreren rundt 1080 i Chartres.
Grev Stefan var en av lederne i det første korstoget. Han skrev ofte entusiastiske brev til Adela om korstoget etter hvert som det skred frem. Han dro hjem i 1098 under den langdryge beleiringen av Antiokia uten å oppfylle sitt pilegrimsløfte om å nå frem til Jerusalem. Han ble presset av Adela til å delta i et nytt korstog og sluttet seg til det mindre korstoget i 1101 sammen med andre som også hadde dratt hjem for tidlig. Stefan ble i 1102 drept i slaget ved Ramla i en alder av 57 år.
Stefan og Adelas barn:
Lithuise, som giftet seg med Milon av Troyes, var muligens hans søster og ikke hans datter, etter årstallene for hennes barn å dømme.
Han hadde en uekte datter, Emma, som var mor til William av York, erkebiskop av York.[5]