I Statsregnskapet-verdenen er det mange fasetter og aspekter som fortjener å bli utforsket og analysert. Enten det er en person, et emne, en dato eller et hvilket som helst annet element, er viktigheten og relevansen ubestridelig. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Statsregnskapet for å oppdage dets mange aspekter og forstå dets innvirkning på forskjellige områder. Gjennom en detaljert og uttømmende omvisning vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Statsregnskapet til et tema som er verdig til refleksjon og studier. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn, vil vi fordype oss i en dybdeanalyse som vil tillate oss å bedre forstå betydningen av Statsregnskapet i den aktuelle konteksten.
Statsregnskapet (offisielt kalt Melding til Stortinget 3[1]) er en oversikt over faktiske inntekter og utgifter i tillegg til en oversikt over endring i kapitalbalansen i den norske staten. Delen som omhandler inntekter og utgifter kalles til bevilgningsregnskapet[2] mens oversikten over balanseendringene kalles kapitalregnskapet[2]. Statsregnskapet blir utarbeidet av Finansdepartementet og oversendes Stortinget innen 1. mai året etter.[1] Innenfor finansdepartementet er det Direktoratet for økonomistyring som har ansvaret for forvaltningen og utarbeidelsen av statsregnskapet.[2] Statsregnskapet gir mulighet for å sammenligne hva som ble budsjettert i statsbudsjettet i mot det som faktisk ble gjort det samme regnskapsåret.
Nøkkeltall
|
2002
|
2012
|
Inntekter
|
713 mrd.
|
1 405 mrd.
|
Utgifter
|
584 mrd.
|
996 mrd.
|
Overskudd
|
129 mrd.
|
410 mrd.
|
Renter/utbytte
|
23 mrd.
|
115 mrd.
|
Driftsmargin
|
15 %
|
21 %
|
Inntekter
|
2002
|
2012
|
Skatt
|
18 %
|
17 %
|
Merverdiavgift
|
18 %
|
16 %
|
Andre avgifter
|
29 %
|
25 %
|
Oljeinntekter
|
33 %
|
37 %
|
Annet
|
2 %
|
5 %
|
Utgifter
|
2002
|
2012
|
Drift
|
16 %
|
14 %
|
Investeringer
|
6 %
|
5 %
|
Helseforetak
|
9 %
|
11 %
|
Til kommuner
|
14 %
|
15 %
|
Folketrygd
|
34 %
|
35 %
|
Annet
|
21 %
|
20 %
|
Referanser