Statsministerboligen

I dagens verden er Statsministerboligen et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Fra akademikere og fageksperter, til de som bare søker generell informasjon, har Statsministerboligen blitt et avgjørende referansepunkt i moderne kultur. Med sin innvirkning på ulike sider av samfunnet har Statsministerboligen skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner som søker å forstå dens relevans i den aktuelle konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige vinklene til Statsministerboligen, fra opprinnelsen til dens utvikling, for å belyse et av de mest relevante temaene i dag.

Statsministerboligen
Beliggenhet
AdresseInkognitogata 18
LandNorge
StrøkBak Slottet
StedOslo kommune
Historiske fakta
FormålEmbetsbolig
Eier(e)Norges regjering
ArkitektHenrik Nissen
Etablert2008
Restaurert2008
Bygningsdata
Gulvarealca. 1 500 m²[1]
Kart
Kart
Statsministerboligen
59°55′05″N 10°43′25″Ø

Statsministerboligen er den offisielle residensen for Norges statsminister siden 2008, og ligger i Inkognitogata 18 i Oslo. Boligen er knyttet sammen med Regjeringens representasjonsbolig som inkluderer eiendommene Parkveien 45 og Riddervolds gate 2, samt hagen i Parkveien 45-47.

Kjell Magne Bondeviks regjering la frem stortingsforslaget om etablering av representasjonsanlegget med statsministerbolig i januar 2004. Anlegget hadde da en øvre kostnadsramme på 291,2 millioner kroner og ble ferdigstilt i oktober 2008. Jens Stoltenberg flyttet da inn med sin kone og to barn.

Selve boligen ligger i Inkognitogata 18 og har et boareal beregnet til 670 m², fordelt på 260 m² i første etasje, 220 m² i andre etasje og 190 m² i tredje etasje. Riddervolds gate 2 inneholder soverom og møterom som utvider kapasiteten til den eldre representasjonsboligen i Parkveien 45. Den totale boligmassen i anlegget er oppgitt til 3 030 m².

Drift og sikkerhet

Driften av statsministerboligen ivaretas av staben ved regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien, som er en enhet i seksjon for kultur og offisielle besøk i avdeling for protokoll, kultur og publikumstjenester i Utenriksdepartementet. Staben bestod per 2017 av seks personer.[2]

Sikkerheten ved statsministerboligen ivaretas av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.[3]

Historikk

Tidligere statsministerboliger

Tidligere statsministerboliger har vært Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1873–1896), Parkveien 45 (også kalt Villa Parafina (1896–1908 samt 1924–1931 og 1933–1935), Riddervolds gate 3 (1908–1912), Victoria Terrasse 1 (1912–1920). St. Olavs gate 35 (1937–1940 og 1945–1949), utenriksrådboligen i Borgenveien 12 (1965–1971) og Villa Stenersen i Tuengen allé 10c. Sistnevnte var i bruk bare i en kort periode fra 1976 av statsminister Odvar Nordli. Han flyttet ut før hans periode som statsminister var over og overlot villaen til statsråd for handelsdepartementet, Hallvard Bakke. Nordli bodde resten av sin statsministertid, til februar 1981, i en statlig leilighet i Silurveien 44 på Ullern.

Parkveien 45 fra 1896

Parkveien 45 ble innkjøpt som statsministerbolig da statsministerens bolig og kontor i Rådhusgata 13 ble fraflyttet i 1896.[4] Eiendommen ble benyttet som statsministerbolig fram til 1908, av statsministrene Francis Hagerup, Johannes Steen, Otto Blehr, Christian Michelsen og Jørgen Løvland. Siden var huset utenriksministerbolig, men fungerte som bolig også for statsministrene Johan Ludwig Mowinckel (1924–1926, 1928–1931 og 1933–1935) og Ivar Lykke (1926–1928), da disse samtidig var utenriksministre.

I 1962 ble vedtatt å gjøre bygningen om til statlig representasjonsbolig.[4]

Referanser

  1. ^ Informasjon fra Statsbygg Arkivert 21. november 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Førstekonsulent, Regjeringens representasjonsanlegg (RRA), Utenriksdepartementet, 30019978/17 - Utenriksdepartementet». karrierestart.no. Besøkt 5. januar 2025. 
  3. ^ «Avdelinger». DSS - Sammen for fellesskapet. 27. februar 2020. Besøkt 5. januar 2025. 
  4. ^ a b «Parkveien 45 : Historikk (arkivert)». web.archive.org. Statsbygg. 7. september 2005. Arkivert fra originalen 7. september 2005. Besøkt 5. januar 2025. 

Eksterne lenker