Statskuppet i Thailand i 2014

I denne artikkelen skal vi utforske Statskuppet i Thailand i 2014 og dens innvirkning på vårt nåværende samfunn. Statskuppet i Thailand i 2014 er et tema som har vekket interesse fra mange eksperter på området, så vel som befolkningen generelt. Gjennom årene har Statskuppet i Thailand i 2014 vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser, som har gjort det mulig for oss å bedre forstå dens implikasjoner og konsekvenser på ulike områder. Fra dens opprinnelse til dens nåværende effekter har Statskuppet i Thailand i 2014 spilt en stor rolle i å forme vår virkelighet, og det er avgjørende å analysere den fra ulike perspektiver for å forstå dens fulle omfang. Slik sett har denne artikkelen som mål å avdekke de mest relevante aspektene ved Statskuppet i Thailand i 2014, samt diskutere viktigheten og relevansen i dag.

Banner i Bangkok, fotografert den 30. juni 2014. Det informerer om at «Like»- eller «share»-aktivitet på sosiale medier av innlegg som «fornærmer institusjonen» (altså kongehuset) kan føre til fengselsstraff.

Statskuppet i Thailand i 2014 skjedde den 22. mai 2014, og ble ledet av general Prayut Chan-o-cha, daværende hærsjef i Den kongelige thailandske hær, mot Yingluck-regjeringen i Thailand, ledet av fungerende statsminister Niwatthamrong Boonsongpaisan, etter seks måneder med politisk krise. Militæret etablerte en junta som på thai het «Det nasjonale rådet for å ivareta freden»; dette ble først oversatt som «Det Nasjonale Fred- og Ordensbevarende Råd» (NPOMC), men oversettelsen ble senere endret til «Det Nasjonale Rådet for Fred og Orden» (NCPO)[1].

NCPO opphevde Thailands grunnlov av 2007, med unntak av de artiklene som omhandlet kongehuset[2], erklærte unntakstilstand og portforbud over hele landet[3], forbød politiske samlinger, arresterte og anholdt politikere og antikupp-aktivister[4], innførte internettsensur og tok kontroll over media[5].

Juntaen innkalte hundrevis av personer, og gikk hardt ut og arresterte personer som hadde feil T-skjortetekst[6][7], og de som viste sin motstand ved å gjøre symbolske handlinger som å offentlig lese boken 1984 av George Orwell[8], spise smørbrød[9], og vise trefinger-tegnet fra The Hunger Games[10].

Referanser

  1. ^ «Thailand: a “soft revolution” in a happy country» (på engelsk). New Mandala. Besøkt 30. juli 2014. 
  2. ^ «Thailand coup leaders suspend constitution, army chief heads junta» (på engelsk). Channel NewsAsia. Arkivert fra originalen 5. august 2014. Besøkt 30. juli 2014. 
  3. ^ «Thailand under curfew amid army coup» (på engelsk). BBC News. Besøkt 30. juli 2014. 
  4. ^ «Thai military detains politicians and activists» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 30. juli 2014. 
  5. ^ «Streng mediesensur i Thailand» (på norsk). NRK. Besøkt 30. juli 2014. 
  6. ^ «Foreigner arrested for buying T-shirt stating “Peace Please”» (på engelsk). Prachatai English. Besøkt 30. juli 2014. 
  7. ^ «Woman held for wearing “Respect My Vote” T-shirt» (på engelsk). Thai PBS. Arkivert fra originalen 8. august 2014. Besøkt 30. juli 2014. 
  8. ^ «Under Thailand's Military Rule, Protesters Pick Up Books To Defy Coup» (på engelsk). The World Post. Arkivert fra originalen 5. oktober 2015. Besøkt 30. juli 2014. 
  9. ^ «Thai anti-coup protesters say it with sandwiches» (på engelsk). AP. Arkivert fra originalen 27. desember 2016. Besøkt 30. juli 2014. 
  10. ^ «Thai military threat to protesters using Hunger Games salute» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 30. juli 2014. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.