Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), og utforske ulike perspektiver og aspekter som vil hjelpe oss å forstå dens innvirkning og betydning i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans på ulike felt har Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) vært gjenstand for interesse og debatt av eksperter og allmennheten. Vi vil analysere dens utvikling over tid, samt dens innflytelse på samfunnet og dens relevans på ulike områder, for å kunne tilby en helhetlig og fullstendig visjon av Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet). Gjennom denne artikkelen har vi som mål å belyse dette emnet og gi et dypt og opplysende blikk som gjør at leseren får større kunnskap og forståelse om Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet).
Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens. Statsdumaen ble samlet fire ganger, første gang i 1905, siste gang i perioden 1912-1917.
Presset av den russiske 1905-revolusjonen utstedte tsarens minister Sergej Witte den 6. august 1905 en erklæring om innkalling av en statsduma, opprinnelig forstått som et rådgivende organ. I Oktobermanifestet lovet tsaren ytterligere borgerlige rettigheter, en representativ statsduma med lovgivende funksjon og makt til å følge opp utøvelsen av disse. Statsdumaen var underhuset i et parlament hvor det keiserlige russiske statsrådet var overhuset.