I denne artikkelen vil temaet Stanksopp bli behandlet fra et bredt og analytisk perspektiv, med sikte på å gi leseren en helhetlig visjon om denne saken. Ulike tilnærminger, teorier og studier knyttet til Stanksopp vil bli undersøkt, for å gi en dypere og mer fullstendig forståelse av det. Gjennom artikkelen vil ulike fasetter av Stanksopp bli utforsket og underbyggede argumenter vil bli presentert som vil utvide kunnskapen rundt dette temaet. Gjennom en streng og systematisk tilnærming er målet å gi leserne en detaljert og berikende visjon om Stanksopp, med det formål å oppmuntre til refleksjon og debatt rundt denne problemstillingen som er så aktuell i dag.
Stanksopp | |||
---|---|---|---|
![]() Vanlig stanksopp, Phallus impudicus
| |||
Nomenklatur | |||
Phallaceae | |||
Populærnavn | |||
stanksopp | |||
Hører til | |||
Phallales, Agaricomycetes, Basidiomycotina, sopper | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Inndelt i | |||
Stanksopp (Phallaceae) er en sopp-familie som produserer en illeluktende, stangformete fruktlegemer. De tilhører ordenen Phallales. Deres formeringsmetode er annerledes enn de fleste sopper, som bruker luften for å spre sporene. De produserer isteden sporer på toppen som har en lukt som kan minne om åtsel eller avfall. Dette tiltrekker fluer som dermed tar sporene med seg.
Soppene begynner å gro som noen små runde knoller eller «egg». Disse har ingen lukt, og kan i noen tilfeller spises. Noen varianter er i perioder brukt som afrodisiaka, mens andre er tillagt medisinske egenskaper. De har i noen tilfelle vært forvekslet med fugleegg. Ut av disse vokser senere den høye soppen, som kan ha en viss likhet med en penis. Den har ofte en kvalmende lukt.
På folkemunne i Danmark kalles knollene for hekseegg, mens den mest typiske varianten kalles præstepik
I Norge vokser fem arter: