I våre dager er Språklig samlings litteraturpris et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Fra opprinnelsen til i dag har Språklig samlings litteraturpris vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Dens innvirkning på folks daglige liv, dens innflytelse på populærkulturen og dens tilstedeværelse i politiske og økonomiske beslutninger gjør det til et grunnleggende emne å analysere. I denne artikkelen vil vi forsøke å utforske de forskjellige fasettene til Språklig samlings litteraturpris, så vel som dens implikasjoner og konsekvenser i dagens verden. Gjennom en dybdeanalyse håper vi å belyse dette temaet og bidra til den generelle forståelsen av Språklig samlings litteraturpris.
| Språklig samlings litteraturpris | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | Landslaget for språklig samling | ||
| Innstiftet | 1963 | ||
| Land | Norge | ||
Språklig samlings litteraturpris deles hvert år ut av Landslaget for språklig samling til forfattere som først og fremst framviser litterære kvaliteter, men som i sin litterære kunst også gir verdighet til språkformer som peker fram mot et felles norsk skriftspråk.
Prisen blei delt ut første gang i 1963, og etter at Tomas Refsdals litteraturfond blei oppretta i 1980 består prisen av ei pengegave i tillegg til sjølve utmerkelsen.
Halldis Moren Vesaas var medlem av den første prisjuryen, og sia har juryen alltid hatt medlemmer som enten har vært erfarne forfattere, framstående litteraturforskere eller litteraturpedagoger.