I dag er Språkbruk i DDR et tema som dekker et bredt spekter av aspekter i dagens samfunn. Fra innvirkningen den har på folks liv til dens relevans i det profesjonelle feltet, har Språkbruk i DDR vist seg å være en grunnleggende brikke i utviklingen og utviklingen av ulike felt. Gjennom ulike undersøkelser og studier har det vært mulig å bekrefte betydningen som Språkbruk i DDR har i vårt daglige liv, samt dens rolle i å forme ulike sider av virkeligheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige tilnærmingene og perspektivene på Språkbruk i DDR, og analysere dens innflytelse og relevans i samtidsverdenen.
Språkbruk i DDR skilte seg fra bruken av det tyske språket i andre helt eller delvis tysktalende land (Vest-Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Italia). De språklige forskjellene omfattet både særegent ordforråd og at begreper fikk en annen (ofte politisk) betydning enn de samme begrepene i resten av det tysktalende Europa. Etter DDRs undergang har DDR-språket i stor grad falt bort, men rester av det eksisterer fortsatt blant deler av befolkningen i det tidligere DDR.
Berlinmuren som i 28 år, 1961-89, fikk skille familie og venner ved å hindre østtyskere og andre fra østblokkland i å ta seg til vesten, het i DDR-vokabular antifascistische Schutzwall («anti-fascistisk beskyttelsesmur»).[1] Da den polske trebarnsfaren og brannmannen Czesław Kukuczka (1935-74) ble skutt ned bakfra og drept på Friedrichstraße jernbanestasjon av en Stasi-mann i mars 1974, het det i Stasi-rapporten om aksjonen at drapsmannen «løste oppgaven diskret, modig og besluttsomt», og han og 10 andre involverte ble tildelt en østtysk fortjenstorden for sin innsats «for folk og fedreland».[2]
En del ord var lånord fra russisk, f.eks. Datscha («hytte», «feriehus»). I tillegg ble det dannet nye uttrykk og sammensatte ord basert på eksisterende tyske ord, som var oversettelser fra russiske uttrykk. Mange ord og uttrykk ble dessuten ideologisk farget og fikk en helt annen betydning enn i vesten. F.eks. ble uttrykket «demokratisk» brukt svært hyppig om DDR og kommunistdiktaturets politikk.
Nye fenomener fikk ofte samme navn som ellers i østblokken; dermed ble det sovjetiske ordet «kosmonaut» brukt om romfarere, mens man i vesten brukte den amerikanske betegnelsen «astronaut».[3] Enkelte uttrykk som i vesten ble oppfattet som gammeldagse og erstattet av nyere uttrykk, holdt seg i det stagnerende DDR.