Spanias flagg

I denne artikkelen vil vi utforske den spennende verdenen til Spanias flagg og alt dette temaet har å tilby. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i en oppdagelsesreise for fullt ut å forstå viktigheten og relevansen av Spanias flagg i livene våre. Gjennom en uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike fasettene og aspektene som gjør Spanias flagg til et emne av universell interesse, og tar for seg alt fra dens sosiale innvirkning til dens globale implikasjoner. Med intervjuer med eksperter, statistiske data og forskjellige perspektiver, har denne artikkelen som mål å være en komplett guide som avdekker mysteriene og dydene til Spanias flagg, og tilbyr en omfattende visjon som lar leseren fordype seg i det fascinerende universet til dette emnet.

Spanias flagg
Størrelsesforhold 2:3
Spanias flagg uten riksvåpen er en variant som er offisielt tillatt
Spanias handelsflagg fra 1785
Flagg under Den andre spanske republikken, 1931-1939
Spanias orlogsgjøs

Spanias flagg består av tre vannrette striper i fargene rødt–gult–rødt, der den midtre gule stripen er dobbelt så bred som de røde. Spanias riksvåpen er avbildet på den gule stripen, mens flagget uten riksvåpenet benyttes som en variant både på land og som handelsflagg til sjøs.

Rødt og gult ble første gang innført som flagg til bruk til sjøs i 1785. Fargene er hentet fra våpnene til Castilla, et gult kastell på rød bunn, og Aragón, fire røde striper på rødt. Flagget i sin nåværende form ble lovregulert 19. desember 1981.

Historiske flagg

Fra 1785 til 1927 førte Spania et handelsflagg som skiller seg fra flagget slik vi kjenner det i dag. Flaggduken var da gul og hadde to smale røde striper satt noe ut fra øvre og nedre kant av flaggduken. Handelsflagget i denne form ble innført ved dekret av 28. mai 1785 og ble først erstattet av flagget vi kjenner det også i dag ved kongelig forordning av 14. juli 1927.

I tiden etter 1785 fungerte flagget med røde striper helt ut til ytterkantene, og med datidens riksvåpen i den gule stripen, som Spanias orlogsflagg. Fra 1843 til 1931 var dette også Spanias statsflagg på land og til sjøs. Flaggene ble endret i forbindelse med at Spania ble republikk i 1931, men gjeninnført i modifisert form etter borgerkrigens slutt og republikkens fall.

Under den andre spanske republikk, fra 1931 til 1939, ble den nedre røde stripen erstattet av en stripe i lilla farge. Samtidig ble det stripene gjort like brede. Denne varianten av flagget ble benyttet både som handelsflagg og, med tillegg av republikkens riksvåpen, som statsflagg og orlogsflagg. Disse flaggene ble avskaffet da republikken led nederlag for nasjonalistene i den spanske borgerkrigen.

Orlogsgjøs

Det spanske sjøforsvaret benytter en forenklet form av riksvåpenet som orlogsgjøs. Her vises feltene for Castilla, Leon, Aragón og Navarra. Gjøsen er kvadratisk.

Kongeflagg

Spanias kongeflagg er blått og har det kongelige våpen i midten. Våpenet er omgitt av det Det gylne skinns ordenskjede.

Andre flagg

En serie særflagg dannes ved tillegg av emblemer i flaggets frie ende. Således bærer det spanske tollflagget bokstavene HH med kroner over. Postflagget har bokstavene CM. Ambulanseskip har et hvitt malteserkors i midten. Lystfartøyer fører en stor blå krone i den gule stripen.

Litteratur

  • José Luis Calvo Peréz og Luis Grávalos González: Banderas de España, 1983
  • Album des pavillons nationaux et des marques distinctives. National flags and distinctive markings, Service hydrographique et océanographique de la marine, Brest, 2000.

Eksterne lenker