Sovjetunionens flagg

Å snakke om Sovjetunionens flagg er å dykke ned i et spennende og stadig utviklende tema. Siden starten har Sovjetunionens flagg vekket interessen til eksperter og fans, som har undersøkt dens mange aspekter og dimensjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Sovjetunionens flagg, fra dens innvirkning på samfunnet til dens mulige fremtidige applikasjoner. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å tilby en omfattende visjon av Sovjetunionens flagg, som tar for seg både fortiden og nåtiden og projiserer dens potensielle utvikling.

Sovjetunionens flagg i 1:2-forhold
13. november 192319. august 1955
Sovjetunionens flagg i 1:2-forhold
15. august 19803. desember 1991

Sovjetunionens flagg bestod av et helt Rødt flagg med en hammer i kors over en sigd og en rød stjerne i øvre hjørne nærmest stangen. Hammeren symbliserte nasjonens industriarbeidere, mens sigden symboliserte landbruksarbeiderne. Den røde stjernen symboliserte Det sovjetiske kommunistpartiet.

Det første offisielle sovjetiske flagg ble godkjent i juli 1923. Flaggets lengde var fire ganger dets høyde, og bestod av et rødt flagg med riksvåpenstatsvåpenet i midten. Dette flagget var nasjonalflagget i bare fire måneder og ble erstattet av et offisielt flagg av mer kjent format med hammer og sigd den 13. november 1923. Den 15. august 1980 ble det vedtatt at flagget heretter skulle være helrødt på baksiden, uten hammer, sigd eller andre motiver. Samtidig ble flaggets rødfarge gjort lysere.

Ved oppløsningen av Sovjetunionen 3. desember 1991 opphørte flagget å være et nasjonalflagg.

Sovjetflagget har vært båret i et norsk 17. mai-tog. 17. mai 1945 ytret den britiske kommandanten i Bergen ønske om at britiske gaster fikk delta i prosesjonen, men dette ble avslått, for på selveste frihetsdagen skulle bare norske flagg bæres i festtoget. Befridde sovjetiske krigsfanger deltok imidlertid i hovedprosesjonen gjennom Bergen, og ble hyllet der de gikk under et sovjet-banner.[1]

Referanser

  1. ^ «Olav Sundvor: Unike bilder fra feiringen», Bergensavisen 16. mai 2020

Se også

Eksterne lenker