Sota Sæter

I dagens verden har Sota Sæter blitt stadig mer aktuelt. Og, enten det er på et personlig, profesjonelt eller sosialt plan, har Sota Sæter blitt et tema av felles interesse for en lang rekke mennesker. Virkningen av Sota Sæter er ubestridelig, siden den påvirker så forskjellige aspekter som økonomi, teknologi, helse, mellommenneskelige relasjoner og til og med miljøet. Av denne grunn er det viktig å grundig analysere fenomenet Sota Sæter, dets implikasjoner og dets mulige konsekvenser på kort og lang sikt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle aspekter knyttet til Sota Sæter, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som angår oss så mye.

Sota Sæter med hovedbygningen.
Sota Sæter.
Foto: Cato Edvardsen (2010)

Sota Sæter (819 moh) er en bemannet turisthytte i den sørlige enden av dalføret Bråtå og innsjøen Liavatnet ved Breheimen i Skjåk kommune i Innlandet. Sota er eiet og drevet av Den Norske Turistforening (DNT), og ligger i nær tilknytning til Tverrådalskyrkja, Fortundalsbreen og Jostedalsbreen.

Sota Sæter består av ti frittstående bygninger av ulik utforming på ett tun, og har tilsammen 72 soveplasser fordelt på ulike romstørrelser.

Historie

Sota Sæter var tidligere bosted for fjellmannen og jegeren Svein Kvitingen (1856–1939), som i 1894 ble kontaktet av DNT angående en avtale om losji og enkel servering i Sveinstugu. Etter hans død drev Edvard Grimstad stedet og flere hytter ble satt opp. Fra 1954 drev Edvards sønn Torbjørn Grimstad Sota Sæter, og som utøvende kunstsmed utsmykket han Sota med flere smijernsarbeid som fortsatt eksisterer.

I 1989 ble Sota Sæter kjøpt opp av Berit og Gunnar Bugge som satte igang med omfattende restaurering av området, og i 1994 videresolgte de Sota til DNT Oslo og Omegn, som fortsatt eier stedet med Jorun Svingen som bestyrer. Det er nå nytt personell som styrer sota.

Eksterne lenker