Sommerfryd gård
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Sommerfryd gård, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Sommerfryd gård har vært gjenstand for interesse og studier av eksperter på ulike felt, som har dedikert tid og krefter på å forstå dens mange fasetter. Vi vil analysere hvordan Sommerfryd gård har påvirket samfunnet over tid og hvordan det har blitt tolket av ulike kulturer og generasjoner. I tillegg vil vi undersøke dens rolle i folks daglige liv, så vel som dens innflytelse på kunst, vitenskap og teknologi. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å belyse Sommerfryd gård og gi et helhetlig syn på dette relevante og spennende emnet.
| Sommerfryd gård | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Bergstien 65, 3016 Drammen | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bragernes | ||
| Sted | Drammen | ||
| Formål | Bolig | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 2 | ||
 Sommerfryd gård 59°44′49″N 10°12′42″Ø | |||
Sommerfryd gård er en herregård på Bragernes. Av bygningene på den gamle lystgården gjenstår bare drengestua, som er den opprinnelige hovedbygningen, en nyere hovedbygning fra 1870 på naboeiendommen. Hagen ovenfor bygningen har tett beplantning, trapper, drivhus, platting og et nytt lysthus.[1] Gården var fra ca. 1800 eid av Johan Gottfried Schwencke, som i 1804 anla Norges første potetbrennevinsbrenneri her. 1785 giftet Johan Gottfried seg med Dorthea Israels, datter av Lars Israels som var en av de eligerede menn på Bragernes. Johan Gottfried og familien bodde på Sommerfryd frem til sin død. Eiendommen strakte seg på sitt største til Frydensalstie i vest, til det nåværende Høytorvet i syd og til Kloptjernveien i øst. Gården er forlengst borte, men annekset hvor betjeningen holdt til står fremdeles i Bergstien, her bodde bl.a. senere stadshauptmand Schwartz og Henriette Wulfsberg.[2] 6. juni 1923 ble boligen for brenneri- og møllearbeidere fredet.[1] 22. mai 2014 fikk gården drammenhistorielags kulturminneskilt.[3]
Litteratur
Throndsen, Ludvig (1995). Drammensere anno dengang. Brakar. s. 89-96. ISBN 8291263043.
Referanser
- ^ a b «SOMMERFRYD (BERGSTIEN 65)». Riksantikvaren. Besøkt 10. oktober 2023.
- ^ «Sommerfryd gård | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 10. oktober 2023.
- ^ «Arkivert kopi av Kulturminneskilt liste». Arkivert fra originalen 9. februar 2022. Besøkt 9. februar 2022.