I dagens verden har Solblom blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på forskjellige områder av hverdagen, har Solblom fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Med historisk bakgrunn og samtidsrelevans er det tydelig at Solblom er et tema som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter ved Solblom og undersøke dens innvirkning på ulike områder, med sikte på å gi et helhetlig syn på dens betydning og innflytelse i dagens verden.
Solblom | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Arnica montana L., 1753 | |||
Populærnavn | |||
solblom[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Underklasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Kurvplanteordenen | ||
Familie | Kurvplantefamilien | ||
Slekt | Solblomslekta | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() EN —
Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | |||
![]() |
Solblom (Arnica montana) er en truet og sjelden flerårig plante med en grunnstilt rosett av blader. Bladene er smalt eggeformet og helrandet med tallrike, ganske stive hår på begge sider. På de blomsterbærende stenglene finnes noen få, mer eller mindre klart motsatte blader som er lansettformede. Blomsterstenglene er stivt behåret og fullstendig opprette. De bærer én stor, endestillet kurv og opp til to andre, men noe mindre, sidestilte kurver. Blomstringen skjer i juni-juli, og blomstrene er samlet i kurver, der randkronene er meget lange, mens skivekronene er ganske korte. De er alle gul-oransje i farven. Frøene har en håraktig fnokk.
Rotnettet består av vannrette jordstengler som bærer de grove, trevlede røttene. Planten inneholder flere stoffer som har en innvirkning på kroppen, bl.a. arnicin, fytosteroler, sesquiterpen-laktoser, flavonoider, karotenoider og en eterisk olje. Uttrekk av solblom kan være allergifremkallende, særlig på grunn av sesquiterpenlaktonet helenalin og derivater av den.[3]
0,60 x 0,25 m (60 x 25 cm/år), ikke medregnet planter som dannes ved skudd fra den krypende jordstengelen.
Planten er utbredt over det meste av Nord-Europa, i fjell og på andre lysåpne biotoper hvor jordbunnen er fuktig.
Planten har hatt stor utbredelse i Sør-Norge knyttet til slåtteeng og beitemark, men har gått sterkt tilbake på grunn av gjengroing etter at beiting og slått har tatt slutt.[4] Den er kommuneblomst for Bømlo kommune og fylkesblomst for Agder fylkeskommune.
I mai 2008 fikk Valle kommune postkort fra miljøvernminister Erik Solheim med bønn om å ta spesielt godt vare på denne truede arten.[5]
Planten finnes i vestlige del av Sverige under navnet «slåttergubbe» eller «hästfibba».
I Danmark finnes den i lyse skoger, på enger og på ikke alt for sure heder, men planten, som de kaller «volverlej» er blitt sjelden, og den er i stadig tilbakegang.
Solblom finnes også i de italienske østalper.
Uttrekk av planten («arnikatinktur») brukes i fytoterapi mot blåmerker og hevelser, men skal ikke brukes på sår eller sprukken hud.[6] Se ovenfor angående risikoen for allergi.