Sokkatjønn bru

I dagens artikkel skal vi snakke om Sokkatjønn bru, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Sokkatjønn bru er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og ikke-eksperter, på grunn av dets relevans i vårt nåværende samfunn. Enten for sin innvirkning på helse, økonomi, politikk eller andre områder, har Sokkatjønn bru vist seg å være et tema som er verdt å utforske og analysere. I denne artikkelen skal vi dykke ned i de ulike aspektene som gjør Sokkatjønn bru til et emne verdig å studere, og prøve å kaste lys over implikasjoner og fremtidsutsikter. Bli med oss ​​på denne reisen for å oppdage mer om Sokkatjønn bru og dens relevans i dagens verden.

Sokkatjønn bru er ei bru over Slettebøelva, mellom Slettebø og Kjelland, og et kulturminne i Eigersund. Brua er oppført i 1841/1842 som ei steinhvelvbru med tre hvelv. Brua er murt i naturstein.

Brua ble bygd som del av Vestlandske hovedvei mellom Kristiansand og Stavanger. Seinere ble brua en del av Riksvei 9, der ny bru ble tatt i bruk 1957. Brua er bevart i tilknytning til en rasteplass ved riksvei 426, Krossmoveien.

Bruas lengde er 26,5 meter, og bredden er totalt 5,3 meter, mens kjørebanen måler 4,3 meter.

Før brua kom på plass var det et vadested her.

Navnet

Elva som brua leder over, ble i gamle dager kalt «Sokkatjønn» fordi folk på vei til kirke tok på seg sokkene der etter at de hadde vadet over elva.^[1]

Referanser

1. ^ Olsen, Svein Magne (1988). Bruer og brubygging i Rogaland. Stavanger: Dreyer bok. s. 96. ISBN 8270962163.