I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Sogn prosti. Sogn prosti er et emne som er mye studert og debattert i dag, siden dets implikasjoner dekker ulike aspekter av samfunnet. Både på et personlig og kollektivt nivå har Sogn prosti en betydelig innvirkning som fortjener å bli utforsket i detalj. I denne artikkelen vil vi analysere de ulike perspektivene og tilnærmingene som er foreslått rundt Sogn prosti, samt deres relevans i samtidskonteksten. Vi vil ta opp historiske, kulturelle, vitenskapelige og sosiale aspekter for å gi en omfattende visjon om dette svært relevante emnet. Gjør deg klar til å fordype deg i det spennende universet til Sogn prosti og oppdag dets innflytelse på livene våre!
Sogn prosti er et tjenestedistrikt i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prostiet omfatter kommunene Vik, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster. Prosten har sete på Stedje.
Prostiet ble opprettet i 2013 da Ytre Sogn prosti ble lagt ned. Vik og Balestrand ble da overført til Indre Sogn prosti, som samtidig endret navn til Sogn prosti.[1]
Prostiet er inndelt i sogn. Sognet er grunnenheten i Den norske kirken. De som arbeider i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller de er ansatt i prostiet. De fleste prestene er ansatt i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til ett eller flere sogn.
Sogn prosti har sine røtter tilbake i middelalderens kirkeinndeling og omfattet følgende prestegjeld:
Det historiske Sogn prosti ble ved kgl.res. av 31. mai 1819 delt i to, Indre og Ytre Sogn prostier:[2]
Kongelig Resolution, meddeelt Biskoppen over Bergens Stift den 14de Juni fra Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet: c) at Sogns Provstie deles i tvende, nemlig Indre Sogns og Ytre Sogne; d) at Indre Sogns Provstie skal bestaae af Præstegjeldene Lyster, Leerdal, Sogndal, Hafsloe, Urland og Justedal; og e) at Ytre Sogns Provstie skal bestaae af Leganger, Vig, Ladevig og Evindvig Præstegjeld.
![]()