Snitt

I Snitt-verdenen finner vi et stort mangfold av tilnærminger, meninger og perspektiver. Enten fra vitenskapens, litteraturens, politikkens eller et hvilket som helst annet felt, har Snitt vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon gjennom historien. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Snitt, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere de ulike teoriene, forskningen og funnene som har bidratt til å utvide vår forståelse av Snitt, samt kontroversene og utfordringene den står overfor i dag. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å belyse dette relevante og spennende temaet, og se hvordan det har formet og fortsetter å forme vår verden.

Snitt (fra gammelnorsk sníða, «skjære») har flere betydninger:

  • Boksnitt, de reinskårne bladkantene på ei bok
  • Gjennomsnitt
  • Det gylne snitt
  • Snitt (heraldikk) betegner hvordan fargeflatene i et våpenskjold blir inndelt, enten slik at snittet danner en figurs kontur (silhuett) eller at skjoldet blir inndelt i felter, skjoldhode, skjoldfot og lignende
  • Snitt (klær), tilskjæring eller fasong, men også mer generelt klesmote, utseende, form eller oppbygging
  • Knep, håndlag, anledning, m.m.
  • Kutt
  • Snitt (mengdelære), en samling sett kun de elementene som er medlemmer av alle settene
  • Snitt (skisse) som viser en gjennomskjæring av for eksempel et hus, en plante eller et terreng for å tydeligere vise oppbygging og profil; lengdesnitt, tverrsnitt o.l.
  • Skriftsnitt, i typografien skriftkarakter, altså variant av en skrifttype (kursiv, halvfeit osv.)
  • Snitt (tidsskrift), fagmagasin utgitt av Grafill interesseorganisasjonen for visuell kommunikasjon
  • Snitt (redskap) til å lage gjenger, for eksempel i ei skrue eller et rør
  • Tresnitt eller trefigur
  • Snitt (volum), et lite glass øl (en halv seidel, altså en kvart liter)
  • Snitt (øl), et ølglass beregnet for 25 cl
Personer