Snøoverbygg

I denne artikkelen vil vi utforske Snøoverbygg, et fascinerende emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyister. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i det vitenskapelige feltet, har Snøoverbygg vakt enestående interesse de siste årene. På de følgende sidene vil vi undersøke de forskjellige fasettene til Snøoverbygg, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. Gjennom dybdeanalyse og konkrete eksempler håper vi å gi et berikende og innsiktsfullt blikk på Snøoverbygg, slik at våre lesere bedre kan forstå dens betydning og innflytelse i samtiden.

Snøoverbygg ved Hallingskeid stasjon.
Foto: Willy Koch (2007)

Et snøoverbygg er en konstruksjon som bygges over jernbaner for å beskytte dem mot snø på strekninger som er utsatt for blant annet ras. De blir i praksis en kunstig tunnel. Overbygg er en av mange mulige tiltak (snøskjermer, er en annen mulighet). I motsetning til skredoverbygg er snøoverbygg vanligvis ikke dimensjonert for å verne mot skred.[1]

Snøoverbygg kan bygges både av treverk og stål. På Ofotbanen har kulturminnehensyn gjort at man nå bruker furu på den linjen.[2]

I Norge er snøoverbygg i stor grad benyttet på Bergensbanen som har tilsammen 9,5 km av strekningen bygget inn, blant annet stasjonen Hallingskeid, de eldste fra 1960-tallet.[3] Selv om snøoverbyggene koster penger å holde i stand, blokkerer utsynet for passasjerer, og er lite populære blant turister, er de nødvendige for å holde banen beskyttet.[4]

Referanser

  1. ^ «Underbygning/Snø – Lærebøker i jernbaneteknikk». www.jernbanekompetanse.no. Besøkt 16. januar 2019. 
  2. ^ Går fra stål til furu Fremover, 9. august 2006
  3. ^ Fryktar for tryggleiken på jernbanen NRK Innenriks 14. august 2005
  4. ^ Bergensbanen 75 år, Bjørn Holås
Autoritetsdata