Smygstol
I den moderne verden har Smygstol inntatt en avgjørende rolle i dagens samfunn. Enten det er innen teknologi, politikk, kultur eller miljø, har Smygstol blitt et tema med stor relevans og debatt. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen har Smygstol vakt interesse hos akademikere, forskere, opinionsdannere og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Smygstol, analysere implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Smygstol!
Smygstol, også kalt smøystol, smøygjestol, stroppeslutter, beltestropp og annet, er en flat stropp, reim eller løkkeformet hempe (stropp) som en kan tre noe gjennom. Smygstoler sitter oftest på tvers av et belte, en reim og liknende og brukes til å feste den løse belteenden eller tampen ved å skyve eller tre enden innunder hempa. Slike tverrstropper og bøygler er vanlig på seletøy, ransler og annen bæreutrustning og festeanordninger. Smygstoler lages ofte av lær, tekstil eller metall. Betegnelsen kan også brukes om hempene i linninga på buksa en fester beltet i.
Hvis det mangler en smygstol på et belte, kan den ofte erstattes med en gummistrikk eller noe tilsvarende.
Dialektformen smøyestol ble stemt fram som «Norges mest populære dialektord» av NRKs seere i 2013. Andre former er smeistol og smøygstol.[1]
Smygstoler, og beltehemper på for eksempel bukser, kan kalles Gürtelschlaufe på tysk og strap loop på engelsk.
-
Belte av lær med smygstol, en enkel tverrhempe, og beltespenne som består av en metallramme og -pigg -
Klokkereim av lær med fast og bevegelig smygstol, tverrstropp. -
Militærgenser med skulderklaff med skuldermerke (shoulder mark) formet som en bred smygstol. Vinklene er gradtegn for en sersjant i den britiske hæren.
