I dagens verden har Smetana blitt et tema med stor interesse og relevans. Populariteten til Smetana har økt de siste årene, og har skapt stor innvirkning på ulike områder. Både på det personlige og faglige plan har Smetana stått i sentrum og skapt stor debatt i samfunnet. Denne artikkelen tar sikte på å analysere fenomenet Smetana grundig, og utforske dets ulike fasetter og dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen søker vi å belyse Smetana og tilby en bred og objektiv visjon som kan bidra til å bedre forstå dens betydning og innvirkning på vårt nåværende samfunn.
Smetana er et melkeprodukt fra Sentral- og Øst-Europa som fremstilles av uhomogenisert syrnet fløte. Det har blitt hevdet at smetana er et produkt av russisk opprinnelse.[1] Smetana minner om crème fraîche (28 % fett), men siden det ikke har blitt homogenisert, skiller det seg ikke når det kokes eller brukes i varme retter.[1] De mest anvendte smetana-variantene har 15–30 % fettinnhold[2] og er mer syrlig enn crème fraîche.[1]
Fettinnholdet i smetana varierer fra 10 til 70 %. De mest alminnelige smetana-variantene som er til salgs i supermarkedene har 10–40 % fettinnhold. Tilsetning av fortykningsmidler som gelatin er ikke forbudt, men betraktes ikke som autentisk. Smetana-produkter tilsatt gelatin og lignende anses av forbrukere flest for å være av lavere kvalitet og uegnet til matlagning, ettersom noen retter vil bli mislykket dersom man anvender smetana tilsatt fortykningsmiddel.
I mange østeuropeiske kjøkken brukes smetana i forretter, hovedretter, supper og desserter. For eksempel kan det være blandet i supper, grønnsaks- og kjøttretter[3], servert med pelmeni eller piroger, eller brukes som fyll i krydrede pannekaker. Produktet kan også blandes med hytteost, løk, paprika og andre krydderier til en pikant smøreost som spises på brød. Ettersom smetana i motsetning til crème fraîche ikke skiller seg ved høye temperaturer, anvendes det blant annet til kjøtt- eller grønnsaksgryteretter og andre retter som krever en lang tilberedningstid i ovnen.
Ungarske kokker bruker smetana (ungarsk tejföl eller tejfel) i sauser som paprikas og i oppskrifter som skinke-fylte pannekaker (palacsinta). I de seneste tiårene har mange forbrukere i stadig større grad etterspurt meieriprodukter med lavere fettinnhold. Derfor har smaken og konsistensen til mange meieriprodukter blitt endret.[1] Noen ungarske kokebøker anbefaler nå å erstatte smetana med crème fraîche blandet med fløte (38–40 % melkefett).[4]
Smetana er meget utbredt i det finske kjøkken,[1] ikke minst i Karelen og Ingermanland. I ukrainsk og russisk kjøkken bruker man ofte smetana som tilsetning (garnityr) i borsjtsj og andre supper, samt som ingrediens i vareniki og pelmeni.
Schmand er typisk for noen lokale tyske kjøkken, især i Hessen og Thüringen. Bemerkelsesverdig er at det ikke kun anvendes i krydrede retter, men også i kaker som Schmandkuchen og desserter.