Slette
I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Slette, en sak som har skapt debatt og kontrovers i nyere tid. Fra sin opprinnelse til i dag har Slette vært gjenstand for studier av eksperter på området, som har viet utallige timer med forskning til forståelsen av den. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til Slette, fra dens innvirkning på samfunnet til mulige løsninger og alternativer som er foreslått. Det er vårt mål å gi en helhetlig og fullstendig visjon av Slette, og tilby leseren en detaljert og streng analyse som gir en dyp forståelse av dette emnet som er så relevant i dag.
- Hvis du vil til siden om å slette sider på Wikipedia, gå til Wikipedia:Sletting.
Slette eller sletteland er et fellesuttrykk for åpne landområder, som i all vesentlighet er bevokst av ulike grasarter, kratt, buskas og småtrær. Slettelandskap er ofte svært fruktbart. Det fører til at landskapsområdene ofte blir dyrket opp til jordbruksarealer.
Eksempler på store områder med sletteland er den nordamerikanske prærien, den søramerikanske pampasen og cerradoen, de afrikanske savannene, og de Den eurasiske steppe.
I Norge finnes det generelt lite slettelandskap sammenlignet med andre land og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for Hardangervidda og Finnmarksvidda. På havbunnen finnes store sletter.[1]
Se også
Referanser
- ^ Erikstad, Lars (2009). Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå. Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-92838-22-8.