I denne artikkelen vil vi grundig utforske Slaget ved Oravais og dens innvirkning på ulike områder av livet. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dagens samfunn har Slaget ved Oravais spilt en grunnleggende rolle i måten vi samhandler, arbeider og forholder oss til verden rundt oss på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene angående Slaget ved Oravais, samt dens utvikling over tid. Denne artikkelen søker å gi et fullstendig og flerdimensjonalt syn på Slaget ved Oravais, slik at leserne bedre kan forstå dens betydning og betydning i ulike sammenhenger.
Slaget ved Oravais | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Del av Napoleonskrigene | |||||||
![]() Skisse over slaget ved Oravais | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() | ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Carl Johan Adlercreutz | Nikolaj Kamenskij | ||||||
Styrker | |||||||
5 500 | 7 000 | ||||||
Tap | |||||||
900 | 1 400 døde 600 sårede |
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Pyhäjoki · Siikajoki · Revolax · Sveaborg · Pulkkila · Lemo · Nykarleby · Vasa · Kokonsaari · Lappo · Rimito Kramp · Sandöström · Kauhajoki · Alavo · Karstula · Grönvikssund · Ruona · Ömossa · Jutas · Oravais · Palva sund · Virta bro · Hörnefors · Sävar · Ratan |
Slaget ved Oravais var et slag under finskekrigen som fant sted den 14. september 1808 ved byen Oravais i dagens Finland. Slaget markerte et avgjørende punkt i finskekrigen, det ble vurdert å være Sveriges siste sjanse til å vinne konflikten. Slaget ved Oravais var det blodigste slaget under hele krigen, av de totalt 12 500 soldatene som deltok fra begge sider var det 2 300 døde eller sårede.
I begynnelsen av krigen hadde de svenske styrkene utover vinteren og våren trukket seg tilbake til Uleåborg, for å gå på offensiven på sommeren 1808. De svenske styrkene klarte å slå tilbake de russiske styrkene og nå Savolax, på tross av tapet av Sveaborg. I august 1808 hadde de russiske styrkene fått forsterkninger og ble etterhvert tallmessig overlegne, de underlegne svenske styrkene måtte igjen trekke seg tilbake nordover. Oberst Georg Carl von Döbeln ble sendt i front til Nykarleby for å hindre en omringing fra fremrykkende russiske styrker. En russisk styrke ble stoppet av von Döbeln sør for Nykarleby, i slaget ved Jutas.
Samtidig med slaget ved Jutas forfulgte den russiske hovedstyrken svenskene og marsjerte nordover fra Vasa. I front for russerne var den energiske generalen Jakov Petrovitsj Kulnev og hans styrker var de første som kom i kamp med de svenske styrkene.
De første skuddene i det som ble kjent som slaget ved Oravais ble utvekslet mellom svenske og russiske styrker på morgenen den 14. september, mellom Kulnevs styrker og en svensk forpost ved en bro i skogen. I det skuddvekslingen ble mer intens så ble den svenske stillingen forsterket samtidig som den russiske hovedstyrken ankom. Kampen fortsatte med store tap på begge sider inntil situasjonen ble uholdbar for de svenske styrkene og de trakk seg tilbake til sine forsvarsstillinger klokken 10 på formiddagen. Retretten ble dekket av en enkelt kanon, kommandert av den 15 år gamle fenriken Wilhelm von Schwerin.