Slaget ved Fredericia

I våre dager er Slaget ved Fredericia et tema som har fått aktualitet på ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Slaget ved Fredericia blitt et sentralt diskusjons- og interessepunkt for mange. Både faglig og personlig har Slaget ved Fredericia vekket nysgjerrighet og debatt om dens implikasjoner og konsekvenser. Enten i sosial, politisk, økonomisk eller vitenskapelig kontekst, har Slaget ved Fredericia generert endeløse refleksjoner og forskning som søker å avdekke kompleksiteten og konsekvensene for dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante dimensjonene til Slaget ved Fredericia og dens innvirkning på miljøet vårt.

Krigergravene ved Trinitatis Kirke i Fredericia
Første slesvigske krig
Bov – Slesvig – Oversø – Nybøl – Dybbøl – Eckernförde Fjord – Dybbøl – Kolding – Gudsø – Århus – Dybbøl – Helgoland – Fredericia – Isted Hede – Jagel – Mysunde – Friedrichstadt – Lottorp

Slaget ved Fredericia, også kalt Utfallet fra Fredericia, var et slag i treårskrigen (1848–1850). Det stod 6. juli 1849.

I juli 1849 hadde tropper fra det tyske forbund beleiret festningsbyen Fredericia, og det så mørkt ut for de danske forsvarerne. De danske generalene bestemte seg for et overraskelsesangrep mot tyskerne. Om natten den 6. juli 1849 stormet danske tropper ut av portene og overfalt de tyske soldatene. Tyskerne kjempet for en løsrivelse av Schleswig og Holstein fra den danske krone. Danskene seiret, men etter store tap på begge sider.[1]

Blant de falne på dansk side var den norskfødte generalmajor Olaf Rye.

Referanser

  1. ^ «Denkmal des tapferen Soldaten - Revolution 1848». revolution-1848.de. Besøkt 25. oktober 2023. 
Autoritetsdata