Slaget ved Fort Cumberland

I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Slaget ved Fort Cumberland, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Slaget ved Fort Cumberland har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten på grunn av sin relevans og gjennomslagskraft i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Slaget ved Fort Cumberland spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter, enten det er i det sosiale, kulturelle, teknologiske, politiske, økonomiske, blant annet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene og perspektivene knyttet til Slaget ved Fort Cumberland, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.

Slaget ved Fort Cumberland
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato22.–28. desember 1776
StedNær Sackville, New Brunswick
45°51'54"N 64°17'28"V
ResultatBritisk seier
Stridende parter
USAs flagg USAStorbritannias flagg Storbritannia
Kommandanter og ledere
USAs flagg Jonathan EddyStorbritannias flagg Joseph Goreham
Styrker
500 militsmenn200 militsmenn
Tap
ukjentukjent
Den amerikanske uavhengighetskrigen
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine
Invasjonen av Canada, 1775–76
Ticonderoga – Crown Point – Longue-Pointe – Fort St. Jean – Quebec - Les Cédres – Vaudreuil – Trois-Riviéres – Valcour Bay – Fort Cumberland

Slaget ved Fort Cumberland resulterte i nederlag for en amerikansk armé som forsøkte å invadere og inspirere til opprør i den britiske kolonien Nova Scotia under den amerikanske uavhengighetskrigen. Det vellykkede forsvaret av Fort Cumberland i november og desember i 1776 gjorde at britiske autoriteter vant i de territorielle kravene på sine maritime områder. Nova Scotia forble lojalistisk gjennom hele krigen.

Nova Scotia var generelt dårlig befestet i de tidlige stadiene av konflikten med de tretten koloniene, og uro i de østlige regionene fremprovoserte frykt for et amerikansk-ledet opprør. Selv om forsterkninger hadde begynt å nå Halifax i 1776, var de østlige regionene bare marginalt beskyttet da amerikanerne slo til.

Fort Cumberland var i lignende forfallen tilstand. Det ble tatt fra franskmennene i 1755, men ble forlatt på slutten av syvårskrigen og forfalt til ruiner. Oberst Goreham og hans garnison av lojalister ankom i august 1776 og gjorde hva som kunne gjøres for å gjenopprette det til en tilstand der det kunne forsvares, og brukte til og med gammelt fransk utstyr fra den tidligere krigen. Men Goreham var ikke godt nok utstyrt og hans menn manglet alt fra forsyninger til uniformer.

500 amerikanere under Jonathan Eddy nådde området den 22. november. Amerikanerne manglet artilleri og stormet fortet den 13. desember, men ble slått tilbake. Nattangrep den 22. og 23. desember gjorde at de lyktes i å erobre og brenne ned flere bygninger, men Goreham stod fast, og invasjonsstyrken ble igjen tvunget ut. Den 28. desember dukket HMS Vulture opp i Fundybukta med en kontingent av canadiske regulære soldater og marinesoldater. Fort Cumberland var forsterket og invasjonsstyrken ble spredt.

Økt tilstedeværelse av den britiske marine frustrerte også amerikansk kaperfart i regionen. Amerikanerne hadde tidligere foretatt raid langs St. Lawrence-bukta rimelig uhindret, og plyndret og ødela flere landsbyer inkludert dagens Charlottetown, Prince Edward Island. Ved siden av tapet av Liverpool i 1778, unnslapp Nova Scotia krigen uten videre skader.