Slaget ved Caishi
I dagens verden er Slaget ved Caishi fortsatt et tema av interesse for mange mennesker. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Slaget ved Caishi blitt et aktuelt tema i dagens samfunn. Enten Slaget ved Caishi er en person, en historisk hendelse eller et aktuelt fenomen, kan hans innvirkning på livene våre ikke undervurderes. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Slaget ved Caishi, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse på ulike områder. Fra sin opprinnelse til sin nåværende tilstand har Slaget ved Caishi satt et uutslettelig preg på samfunnet, og det er viktig å forstå rekkevidden for å bedre forstå verden rundt oss.
| Cǎishí Zhī Zhàn 采石之战 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Song-Jin-krigene | |||||||
 Elveskip fra Sòng-dynastiet. Kartet under viser Ma'anshans beliggenhet i Anhui-provinen. | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Det sørlige Sòng-dynastiet | Jīn-dynastiet | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Yu Yunwen | Wanyan Liang | ||||||
.png) | |||||||
 1125-1234 | |
|---|---|
| Bianjing - Tangdao - Caishi |
Slaget ved Cǎishí (hanzi: 采石之战; hanyu pinyin: Cǎishí Zhī Zhàn) ble utkjempet i 1161, da det jursjenske Jīn-dynastiet forsøkte å krysse Yangzijiang for å invadere det kinesiske Sørlige Sòng-dynastiet. Tidligere samme år hadde de også utkjempet slaget ved Tangdao i Østkinahavet, hvor jursjenene ble beseiret.
Sòng-marinen besto hovedsakelig av padlehjulbåter, som var raskere og mer manøvrerbare enn Jīn-skipene, som gjorde at Sòng fikk en stor fordel. Sòng-flåten gjemte seg bak øya Jinshan, og gikk til angrep på signal fra en speider som holdt utkikk fra toppen av øya. Sòng-flåten bombarderte så fienden med bomber fylt med kalk kastet fra blider. Jīn-styrkene ble beseiret og den ydmykte keiser Wanyan Liang (posthumt Hailingwang) ble myrdet av sine egne soldater. I 1164 undertegnet Sòng og Jīn en fredsavtale som stoppet fiendtlighetene mellom de to i fire tiår.
Litteratur
- Chan, Hok-Lam (1992). «The Organization and Utilization of Labor Service Under The Jurchen Chin Dynasty». Harvard Journal of Asiatic Studies. 52 (2): 613–664. doi:10.2307/2719174.
- Ebrey, Patricia Buckley (2010) . The Cambridge Illustrated History of China (2nd utg.). Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-12433-1.
- Franke, Herbert (1994). Denis C. Twitchett, red. The Cambridge History of China: Volume 6, Alien Regimes and Border States, 710–1368. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-24331-5.
- Holcombe, Charles (2011). A History of East Asia: From the Origins of Civilization to the Twenty-First Century. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-51595-5.
- Mote, Frederick W. (1999). Imperial China: 900–1800. Harvard University Press. ISBN 978-0-674-01212-7.
- Needham, Joseph (1971). Science and Civilisation in China: Civil Engineering and Nautics, Volume 4 Part 3. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-07060-7.
- Needham, Joseph (1987). Science and Civilisation in China: Military technology: The Gunpowder Epic, Volume 5, Part 7. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-30358-3.
- Tao, Jing-shen (2002). «A Tyrant on the Yangtze: The Battle of Ts'ai-shih in 1161». I Marie Chan. Excursions in Chinese Culture: Festschrift in Honor of William R. Schultz. Chinese University Press. s. 149–158. ISBN 978-962-201-915-7.
- Tao, Jing-shen (2009). «The Move to the South and the Reign of Kao-tsung». I Paul Jakov Smith. The Cambridge History of China: Volume 5, The Sung Dynasty and Its Precursors, 907–1279. Cambridge University Press. s. 556–643. ISBN 978-0-521-81248-1. (hardcover)
- Turnbull, Stephen (2002). Fighting Ships of the Far East: China and Southeast Asia 202 BC – AD 1419. Osprey Publishing. ISBN 978-1-78200-017-4.