Slaget ved Alma

I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Slaget ved Alma, som har vakt stor interesse på ulike områder. Slaget ved Alma er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten på grunn av dets relevans og gjennomslagskraft i dagens samfunn. Slaget ved Alma har gjennom årene skapt debatt og refleksjon i ulike sammenhenger, fra historiske problemstillinger til teknologiske aspekter. I denne artikkelen vil vi analysere ulike perspektiver og tilnærminger til Slaget ved Alma, med sikte på å forstå dens betydning og implikasjoner i dag.

Slaget ved Alma
Konflikt: Krimkrigen

«The Coldstream Guards at the Alma» av R.C.Woodville
Dato20. september 1854
StedElven Alma
44°50'N 33°41'Ø
ResultatAlliert seier
Stridende parter
Russlands flagg
Det russiske imperiet		Frankrikes flaggFrankrike
Storbritannias flaggStorbritannia
Kommandanter og ledere
Aleksandr Sergejevitsj MensjikovMarskalk Arnaud
Lord Raglan
Styrker
37.000 mann62.000 mann
Tap
5.709 mann, hvorav:
1 752 drept
2 315 sårede
405 «granatsjokket»		3.342 mann
Fransk: 1 343 døde og sårede
Britisk: 362 drept
1 438 sårede
Krimkrigen (1853–1856)
Bomarsund – Sinop – Alma – Sevastopol – Balaklava – Inkerman – Taganrog – Malakov – Kinburn – Parisfreden i 1856

Slaget ved Alma (20. september 1854) var et slag under Krimkrigen som sto mellom Russland på den ene siden og Frankrike og Storbritannia på den andre.

De engelsk-franske styrkene gikk i land på Krim 13. september 1854. Seks dager senere marsjerte de allierte inn i landet til de kom til elven Alma, der russerne under ledelse av fyrst Mensjikov ventet på dem på et fjellplatå der de hadde bygd opp gode stillinger. Gortsjakov kommanderte russernes høyre fløy, Kirjakov den venstre.

Armeenes formasjon

Forløp

Etter vanskeligheter med å koordinere det allierte angrepet mellom de øverste befalshaverne Marsjall Arnaud og Lord Raglan klarte Pierre Bosquets franske divisjon å nå platået. Britene skulle foreta et lignende angrep på den høyre fløyen, men det var dårlig koordinert, og man unngikk en katastrofe bare takket være de britiske soldatenes utholdenhet. I mellomtiden klarte franskmennene å få en divisjon til opp på platået, og med det avgjøre slaget.

Referanser

  1. ^ Denis Judd: The Crimean War, s. 185 f.

Litteratur

  • German Werth: DER KRIMKRIEG, Frankfurt/M 1989, ISBN 3-548-34949-8
  • Denis Judd: The Crimean War, London 1975
  • Kinglake, The Invasion of the Crimea (ni bind), London 1863-87, ISBN 978-1843424970
  • Karl Marx – Friedrich Engels – Werke, Berlin 1961, ISBN 3-320-00206-6
  • Ian Fletcher & Natalia Ischenko: The Crimean War – A clash of empires, 2004 ISBN 1-86227-238-7
  • Baron de César Bazancourt (1856). The Crimean Expedition, to the Capture of Sebastopol 2 vols. Londres.
  • Alexander William Kinglake (1863–87). The Invasion of the Crimea, 8 vols. Edimburgo
  • Blake, R.L.V Ffrench (1973). The Crimean War. Sphere Books.
  • Brighton, Terry (2005). Hell Riders: The Truth about the Charge of the Light Brigade. Penguin Books. ISBN 978-0-14-101831-7
  • Fletcher, Ian & Ishchenko, Natalia (2004). The Crimean War: A Clash of Empires. Spellmount Limited. ISBN 1-86227-238-7
  • Christopher Hibbert (1963). The Destruction of Lord Raglan: A tragedy of the Crimean War 1854–55. Pelican Books
  • Pemberton, W. Baring (1962). Battles of the Crimean War. Pan Books Ltd. ISBN 0-330-02181-8
  • Royle, Trevor (2007). Crimea: The Great Crimean War 1854–1856. Abacus. ISBN 978-0-349-11284-8

Eksterne lenker