I dagens artikkel skal vi utforske den fascinerende verdenen til Slaget om Málaga. Fra starten til dens relevans i dag har Slaget om Málaga vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Mange eksperter har dedikert tiden sin til å studere og analysere Slaget om Málaga, noe som har ført til en større forståelse av viktigheten og hvordan den påvirker livene våre. Gjennom årene har Slaget om Málaga utviklet seg og tilpasset seg de skiftende omstendighetene i den moderne verden, og generert nye perspektiver og tilnærminger i studien. I denne artikkelen vil vi ta en detaljert titt på alle fasetter av Slaget om Málaga, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn.
Slaget om Málaga | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den spanske borgerkrig | |||||||
![]() Situasjonen før den nasjonalistiske offensiven. Málaga er delvis innringet av nasjonalistene | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() * ![]() | ![]() * ![]() ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() | ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
40 000 militssoldater | 15 000 nasjonalist-soldater 5 000 italienere | ||||||
Tap | |||||||
Ukjent, men høye | Nasjonalist-tap: ukjent Italienske tap: 74 drept, 221 skadet 2 savnet |
![]() ![]() 1936-1939 |
---|
Guipúzcoa - Madrid - Málaga - Jarama - Guadalajara - Brunete - Belchite - Nord-Spania - Teruel - Kapp Palos - Aragón - Ebro - Catalonia |
Slaget om Málaga sto tidlig i februar 1937 under den spanske borgerkrig, og var avslutning på en nasjonalistisk offensiv i området. Slaget endte med at nasjonalistene erobret byen og kystlinjen fra Den andre spanske republikk.
Den nasjonalistiske offensiven i området kom etter et mislykket forsøk på å innta Madrid og etter den pågående republikanske motoffensiven på veien mot La Coruña i nordvestlig retning for Madrid. I et forsøk på å ta tilbake det militære initiativet, og sikre sine områder i sør, ønsket nasjonalistene gjennom denne offensiven å erobret den republikansk-kontrollerte landstripen langs kysten som også inkluderte Málaga.
Avgjørende for den nasjonalistiske seieren var bruken av elitestyrker fra Nord-Afrika og den italienske støtten i deres Corpo Truppe Volontarie, særlig bruken av de italienske stridsvognene. PÅ den andre siden besto byens forsvarere stort sett av milits fra fagbevegelsen CNT, som var utrent på slike kamphandlinger og hadde dårligere utstyr.
I tillegg lå tre nasjonalistiske krigsskip i Alboransjøen og blokkerte havnen for forsvarerne og bombarderte byen.
Da byen etter harde kamper nesten var omringet den 6. februar, beordret den republikanske oberst José Villalba Lacorte evakuering av byen, og to dager senere kunne nasjonalistene erklære byen for helt under deres kontroll. De republikanske soldatene som ikke klarte å evakuere, ble skutt eller fengslet. Nasjonalistene fulgte også etter de flyktende republikanerne, og skjøt alle menn, mens kvinner og barn fikk ta seg over til republikansk område.
Nederlaget i Málaga førte til at den kommunistdominerte regjeringen i Valencia gikk av, og Francisco Largo Caballero kom tilbake som statsminister.
Benito Mussolini la voldsomt propagandamessig vekt på den italienske bidraget til seieren, og ønsket å innkassere seieren selv, uten på ta hensyn til skjevheten i styrkene, særlig kvaliteten på de nasjonalistiske styrkene og deres utstyr og at angriperne ble hjulpet av godt vær.