Skottetoget 1612

I dag skal vi snakke om Skottetoget 1612, et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Skottetoget 1612 er et problem som påvirker mennesker i alle aldre, kjønn og sosiale klasser, siden det har relevans i ulike områder av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Skottetoget 1612, analysere mulige konsekvenser, implikasjoner og mulige løsninger. For å tilby et helhetlig syn på Skottetoget 1612, vil vi fordype oss i dens opprinnelse, utvikling og dens innflytelse på dagens samfunn. Bli med oss ​​på denne reisen for å bedre forstå Skottetoget 1612 og dens innvirkning på vår verden!

«Sinclairs landgang i Romsdalen» malt av Adolph Tidemand og Morten Müller 1876.
«Slaget ved Kringen» malt av Georg Nielsen Strømdal 1897

Skottetoget 1612 besto av omkring 300 skotske leiesoldater under ledelse av oberstløytnant Alexander Ramsay, kaptein George Sinclair og kaptein George Hay, som sommeren 1612 kom inn Romsdalsfjorden. Formålet var å slutte seg til de svenske styrkene i deres kamp mot Danmark-Norge i Kalmarkrigen 1611-1613. Siden skottene skulle bli bevæpnet senere, var de kun utstyrt med lette våpen.

Da ekspedisjonen ankom Romsdalsfjorden i to skuter omkring 20. august 1612, loste bonden Ivar på Helland dem innover fjorden til Per Jonsson på gården Klungnes i Eid. Det er uklart hvorfor skottene gikk i land på nordsiden av fjorden og lengre ute enn strandstedet Veblungsnes på sørsiden. En forklaring er at Per lurte skottene slik at de ble forsinket og han skal ha fått en jente på gården til å ro til Veblungsnes for å varsle. Fra Klungnes er det lang vei over land rundt Isfjorden til munningen av Romsdalen.[1] Der skal Jonsson ble tatt til fange av skottehæren og tvunget til å lose dem videre.

Ved Verma er dalføret smalt og trangt, så for å unngå bakhold i Bjørnekleiva, gikk skottehæren over fjellet.[1]

Soldatene gikk til fots og tilbakela 30–40 km daglig, og brukte omkring en uke til Otta. På den tiden rakk bøndene i Nord-Gudbrandsdalen å samle en hærstyrke.[1] Ved Kringen, sør for Otta, møtte skottene denne improviserte, norske bondehæren, som lurte skottene inn i et bakhold og drepte brorparten av dem. Det er usikkert hva som skjedde med de som overlevde, men en del ble likvidert ved Skottelåven på Kvam.

På Klungnes står det en bautastein til minne om "Peder Klungnes og hans kjæke Daad under Skottetoget 1612".[2][3]


Se også

Referanser

  1. ^ a b c Ei bok om Rauma. Utgitt av Rauma kommune, 1990.
  2. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 5. mai 2024. 
  3. ^ «(+) Vegviseren». andalsnes-avis.no (på norsk). 26. februar 2022. Besøkt 5. mai 2024. 

Litteratur

  • Bondevik, Kjell (1948). Studiar i norsk segnhistorie. Oslo: Aschehoug. 
  • Lonbakken, Sjur AF (2007). Gjè ly, godt folk no er fiende kome i lande! Slaget ved Kringen: ein studie av føresetnadane for slaget mellom skottar og lokale bønder ved Kringen i Gudbrandsdalen hausten 1612 (Masteroppgave i historie). Universitetet i Oslo. 
  • Michell, Thomas (1886). History of the Scottish Expedition to Norway in 1612. London: T. Nelson. 

(på norsk 1997: Historien om den skotske ekspedisjon til Norge i 1612, Jon Selfors)

  • Rasch-Eng, Rolf (1992). Herr Sinclair dro over salten hav. Eiksmarka: Libretto forlag. 

Eksterne lenker