Skjeggbærere

I dagens verden har Skjeggbærere blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans, dets betydning for teknologisk utvikling eller dets innflytelse i den kulturelle sfæren, har Skjeggbærere fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Skjeggbærere i dybden, analysere dets forskjellige dimensjoner og hvordan det har utviklet seg over tid. Fra sin opprinnelse til sin nåværende tilstand har Skjeggbærere vært gjenstand for studier, debatt og beundring av både akademikere, entusiaster og nysgjerrige.

Skjeggbærere
Lamellibrachia luymesi
Nomenklatur
Siboglinidae
Caullery, 1914
Synonymi
Pogonophora,
Vestimentifera
Populærnavn
skjeggbærere,
skjeggormer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddormer
Klasseflerbørstemarker
OrdenCanalipalpata
Økologi
Antall arter: ca. 150
Habitat: bentisk i hav
Utbredelse: Stillehavet, men også Atlanteren, Indiahavet, New Zealand, Karibia, etc.
Inndelt i
  • se teksten

Skjeggbærere eller skjeggormer er en familie av flerbørstemarker som holder til i havet på dypt vann. De er lange og marklignende med store munntentakler. De har fått sitt navn på grunn av dem. En skjeggbærer omgir seg med et rør av kitin. Unge individer har et tarmsystem, mens hos ferdig utviklede individer er tarmene omdannet til en slags organer som tar næring fra bakterier, og de har hverken munn eller anus. Skjeggbærere er særkjønnede.[1]

Vanligvis er de under en centimeter lange, men den største arten, Riftia pachyptila, blir tre meter lang og har en kroppsdiameter på fire centimeter.

Skjeggbærernes spesielle anatomi gjorde at de tidligere ble regnet til en egen rekke, Pogonophora, men nyere systematiske studier viser at de hører til blant flerbørstemarkene.

Levevis

Skjeggbærerne har blitt funnet på så grunt vann som 25 meter, og på mer enn 10 000 meters dyp, men spesielt på kontinentalsokler og i dyphavet. De lever av næringstoffene som deres symbionte bakterier syntetiserer for dem. Bakteriene lever av næringen de får ut av vann ved hydrotermale skorsteiner eller fra knoklene av hvalfall.[1]

Utbredelse

De fleste av de 150 kjente nålevened artene finnes i den vestre delen av Stillehavet, noe som kan komme av at det er her de har blitt studert mest. De lever i dyphavsgroper, på nordøstkysten av Amerika, fra Nova Scotia til Florida, Mexicogolfen, Karibia, Brasil, fra Grønland og Nordøst-Atlanteren mellom Norge og Biscayabukta, i Indiahavet og New Zealand.

Slekter (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b Schulze, A. & Cutler, E.B. (2014). «Pogonophora (Siboglinidae)». Zoology. Access Science. Besøkt 27. november 2015. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.