Skilling (Spd)
I dag er Skilling (Spd) et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Etter hvert som teknologien utvikler seg, blir folk i økende grad fordypet i forskjellige perspektiver og tilnærminger til Skilling (Spd). Det er et tema som dekker ulike aspekter av livet, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og økonomi. Skilling (Spd) har vært gjenstand for studier og analyse siden antikken, og dens innflytelse på dagens samfunn fortsetter å være et tema av stor relevans. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Skilling (Spd) og dens innvirkning på dagens samfunn, for å gi et fullstendig og oppdatert syn på dette emnet.
Skilling er en gammel nordisk myntenhet, som ble brukt i Norge fra ca. 1515 til 1875.
Skillingen ble første gang preget av kong Hans (1483–1513), i forbindelse med innføringen av det Lybske myntsystemet. Mynten ble preget i sølv.
Fra 1625 ble skillingen den minste myntenheten i den norske myntrekken, og 1/2 skillingen den minste skillemynten. Det gikk 16 skilling på en mark, 24 skilling på en ort og 96 skilling på en daler.
Ved myntreformen i 1816 ble skillingen (som første norske mynt) preget i kobber, og det gikk 120 skilling på en speciedaler.
En skilling tilsvarte i 1875 omtrent 3,3 øre.[1]
Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert for konsumprisindeksen), tilsvarer 1 skilling ca. kr. 2,16.
Historiske valører: 48 skilling, 24 skilling, 16 skilling, 12 skilling, 8 skilling, 4 skilling, 2 skilling, skilling, 1/2 skilling.
Se også
Referanser
- ^ Skilling. (2015, 23. april). I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2017.